Dagen i dag kan bli svært så historisk. Grunnlaget skal legges for avtalen som kan gi oss en storkommune på Innherred.

Når forhandlerne fra Frosta, Verdal og Levanger går ut av møtelokalet i trehusbyen i kveld, må de alle føle seg som vinnere. De har skrevet under på en avtale som de med et stolt hjerte kan forsvare i hjemkommunen etterpå. De må alle tre føle seg som seierherrer.

Forhandlingens kunst er å bli enige om et resultat hvor ingen føler seg som tapere. Her er det bare plass for vinnere. Hvordan kan de i løpet av dagen forberede seg for å oppnå akkurat det?

Vinden ser ut til å ha snudd

Et lite tilbakeblikk før jeg prøver å gi et svar.

Spørsmålet om en storkommunen har blitt modna de siste ukene. Nå merker jeg også at vinden har begynt å blåse i en litt annen retning i Verdal. Det er i den kommunen skepsisen har vært aller størst. Hva er det som har skjedd?

Av dem som fulgte med var det nok flere som delte oppfatningen til levangerordfører Robert Svarva da han uttalte at det før eller senere blir en storkommune på Innherred. Men det kommer senere. Ikke nå.

Derfor kom det som en stor overraskelse da lokalavisa i begynnelsen av februar kunne fortelle at det faktisk blir en folkeavstemning den 23. mai.

Tida som var satt av for forhandlinger var veldig knapp. Intensjonsavtalen skulle være på plass til påske. Når vi fikk referatene fra de første møtene, og uttalelsene fra de involverte ordførerne, seg det inn en erkjennelse om at dette ble for komplisert. Det var for kort tid! Avstanden var for stor. I beste fall ble det en avtale mellom Levanger og Frosta!

I dag har pipa en annen lyd. Nå har alle involverte sagt at alt skal være på plass etter kveldens møte. Partene er enige om flere hovedspørsmål. Det er heller ikke uoverkommelig det som gjenstår. Noe av det mest overraskende, for involverte fra Frosta og Levanger, er at verdalingene er blitt mer åpne på at storkommunen faktisk kan bli en realitet.

Dagen i dag ligger an til å bli historisk. Etter alle solemerker blir det skrevet under en intensjonsavtale om å slå sammen Verdal, Levanger og Frosta til nye Innherred kommune.

Så tilbake til spørsmålet: Hvordan skal vi sikre oss at alle reiser hjem og tar påskeferie og føler seg som seierherrer?

Hva er de blitt enige om så langt?

Verdal får uttelling i form av langt flere kommunale arbeidsplasser enn størrelsens tilsier. I en ny kommune blir nærings- og samfunnsutvikling styrt fra nord.

Levanger kan smykke seg med begrepet «kommunesenter», da ordfører, rådmann og kommunens toppledelse vil sitte der. De vil beholde sin kino, men gjerne i et felles selskap med den på Verdal.

Frosta beholder antallet arbeidsplasser som i dag. De beholder skolen sin som i dag, og ligger også an til å få innfridd ønsket sitt innenfor helse og omsorg.

Organiseringen innenfor helse og omsorg, skole og barnehage gjenstår. Her skal det ikke ligge noen uoverkommelige hindre som står i vegen.

Hva har de ikke oppnådd?

Verdalingene vil så gjerne at deres kommunevåpen, med Olavskorset, skal pryde det nye kommunevåpenet.

Det er heller ingen hemmelighet at Bjørn Iversen og hans medforhandlere gjerne vil dra hjem til Verdal med et løfte om at ordfører og rådmann skal sitte i rådhuset på Øra.

Levanger vil ikke gi fra seg toppledelsen. De mener det er naturlig at kontorstedet er på rådhuset i det største tettstedet. De har lagt kjøttvekta til grunn.

Etter at forhandlingsmøtene ble holdt for åpne dører på Falstadsenteret sist mandag, er flere av samtalene flyttet inn på bakrommene. Det er ikke direkte overraskende helt i sluttfasen på en sånn sak. Jeg er kjent med at det det siste døgnet har vært en viss bevegelse. Er det mulig å stokke kortene litt annerledes for å sikre seg at kabalen går opp?

Det handler om det er mulig for Levanger å gi litt mer til Verdal? Slik at de kan sende delegasjonen over Rinnelva med følelsen av at de ble kveldens egentlige vinnere.

Det det egentlig handler om, for noen av de involverte, er å ikke gi ordfører Bjørn Iversen muligheten til å dra hjem med en avtale som han vurderer så dårlig at han selger den inn hos sine egne som et stykke papir de kommer til å si nei til. En avtale som det mektige Arbeiderpartiet i Verdal vender tommelen ned for.

Det blir vanskeligere å gjøre det for verdalsordføreren, hvis han går ut av forhandlingene med å bli stemplet som den klareste vinneren.

Slik kan alle bli seierherrer

Derfor jobbes det nå for å få Levanger til å gi løfter om at ordfører og rådmann skal sitte på rådhuset i Verdal. Det kan skje delvis i bytte mot noe av det Verdal har fått tidligere. Men ikke nødvendigvis.

Kanskje er det dette som skal til for å gjøre alle involverte til kveldens seierherrer. Levanger har trolig råd til å opptre med en litt større raushet. Mitt inntrykk er at flertallet av levangsbygg er mer opptatt av å komme i mål med en storkommune, enn hvor ordføreren skal ha kontor i en storkommune.

Et slikt grep kan komme som en positiv overraskelse i nabokommunen. Det kan gi Verdal litt større selvtillit og gjøre det vanskeligere å snakke ned en intensjonsavtale.

Alle involverte er klar over at avtalen som inngås i kveld er viktig. Men, den endrer ingenting hvis den blir stemt ned under folkeavstemningen i mai. Sagt på en annen måte: Det hjelper lite for levangsbyggen å innkassere et ordførerkontor, hvis det er det som i neste omgang velter selve ideen om den nye storkommunen på Innherred.

Spørsmålet er i bevegelse. Det er nok dette som er mest diskutert hos de involverte det siste døgnet.

Stiklestad eller Innherred?

– Det vil være en historisk tabbe å ikke kalle kommunen for Stiklestad. Det hadde vært et skikkelig PR-stunt og umiddelbart gjort den nye kommunen til en av de mest kjente i hele landet, sier Aarebrot til Adresseavisen i dag.

Jeg tror mange har sansen for innspillet. Andre fikk nok morgenkaffen i halsen.

Som redaktør for lokalavisa Innherred har jeg ikke noe imot å dele navnet med en storkommune. Jeg gråter heller ikke om man samler seg bak det som oppfattes som det beste navnet.

Hvorfor ikke la velgerne få bestemme alt under folkeavstemningen den 23. mai? Først krysser de av JA eller NEI til en kommunesammenslåing. Så får de tre alternativer å velge blant når det gjelder kommunenavnet: INNHERRED, FROSTATING eller STIKLESTAD.

På denne måten hadde velgerne fått to forholdsvis lette spørsmål å forholde seg til. Det ene spørsmålet litt viktigere enn det andre, alt etter hvem du spør.

Jeg tror dette hadde ført til at engasjementet rundt folkeavstemningen hadde økt. Det hadde fått flere til å stemme. Vi hadde fått en spennende og innholdsrik vår.

Og resultatet, det blir som det blir, uansett!