For mange av oss som fulgte gårsdagens forhandlinger om storkommune, på nært eller fjernt hold, kom forhandlingsbruddet overraskende. Det gjorde ikke det for ordførerne i Verdal og Levanger. De kjente hverandres posisjon før de satte seg rundt bordet onsdag kveld. De visste også hva som måtte til om de skulle bli enige. Men både Bjørn Iversen ogt Robert Svarva satte hardt mot hardt. Nok var nok.

I dag og i dagene som kommer kan vi vente oss en ny kamp. Kampen om sannheten. Hva var det som egentlig skjedd da forhandlingene havarerte i formannskapssalen i Levanger klokka 20.05 onsdag kveld? Hvem har det egentlige ansvaret for at storkommunen Innherred ikke blir en realitet? Her vil beskyldningene gå fram og tilbake over Rinnelva i lang tid framover.

Hvis ikke? Det kommer jeg tilbake til.

Etter hvert trodde de fleste på storkommunen

Her er min versjon av årsaken til bruddet i forhandlingene som en storkommune. Det er bygd på observasjoner og samtaler med mange av dem som har vært involvert i denne prosessen. I bunnen ligger følgende virkelighetsforståelse:

  • Alle involverte erkjenner at storkommunen er en god idé, det hadde vært den beste løsningen.

  • For ordfører Bjørn Iversen kom denne erkjennelsen så seint at hans reelle deltakelse i disse forhandlingene bare kom mot slutten. Iversen trodde på havariet og at han ville dra hjem til Verdal med en avtale som ikke var ønsket/og eller salgbar på hans hjemmebane. Den siste tida har Iversen fornemmet et stemningsskifte i heimbygda. Fler og fler ville storkommunen, men da måtte de få innfridd kravet om kommuneledelsen lagt til Verdal. Det var blant annet derfor han kastet seg inn i forhandlingene med hele sin tyngde i 12. time.

  • Ordfører Robert Svarva har framstått som optimisten, men han har innerst inne ikke trodd på noen avtale med Verdal. Blant annet fordi han har gjort seg de samme vurderinger av ordføreren i nabokommunen som den som står overfor. Samtidig har Svarva hele vegen vært klar på at kommunesenteret skulle være Levanger. Han har ikke gitt et komma for holdt til kravet om at den sentrale ledelsen skulle sitte noen andre steder. Svarva har framstått som veldig raus overfor Verdal når det gjelder fordeling av andre administrative stillinger i den nye storkommunen.

  • Utgangspunktet før trefningen i Levanger onsdag kveld var for Iversens del at de måtte ha med seg ledelsesfunksjoner heim til Verdal. Svarva var innstilt på å sette hardt mot hardt. Verdal hadde fått nok stillinger. Frostingene aksepterte ikke ordfører eller rådmann lokalisert i Verdal. Nå måtte enten verdalingene erkjenne dette, eller de måtte dra heim uten en avtale.

Hvordan kunne bruddet vært unngått?

Kravet fra Verdal, formulert med deres ord ut fra ønsket om en mer balansert fordeling av ledelsesfunksjoner, kom med full tyngde først på det siste møtet i forhandlingene. De andre rundt bordet hadde en forståelse av enighet om fordelingen av de administrative arbeidsplassene i de respektive rådhus. Ledelsen skulle sitte i Levanger. Frosta skulle beholde samme antallet administrative stillinger som i dag. Verdal ønsket seg flere administrative stillinger, og de fikk det. Ifølge ordfører Robert Svarva var det lagt opp til dobbelt så mange i rådhuset på Verdal som i Levanger.

Men det var ingen politiske stillinger. Heller ikke rådmannen, kommunalsjefene og ansatte rundt disse skulle til Verdal. Frosta og Levanger holdt fast på at disse skulle sitte i Levanger. De visste også at på dette punktet satte verdalingene hardt mot hardt onsdag kveld. Det ble hardt mot hardt. Verdalsdelegasjonen forlot møtet. Havariet var et faktum.

Dette var kjent før møtet startet onsdag kveld. «Alle» visste eller burde vite at det ble brudd om ikke delegasjonen fra Verdal kunne dra heim med følelsen av å være vinner.

Ordfører og varaordfører i Levanger visste dette da de onsdag formiddag møtte sitt formannskap, som styringsgruppe for forhandlingene, der de orienterte og la den videre strategi. Robert Svarva og Alf Magnar Reberg var forsøkt overtalt fra den andre sida av Rinnelva om den nye posisjonen til verdalsdelegasjonen. Hva som skulle til for å få i land en intensjonsavtale onsdag kveld. Svarva og Reberg visste, men valgte en annen strategi.

Ordføreren og varaordføreren i Verdal hadde på sin side opptrådt i forhandlingene så langt som om de tilsynelatende var enige om fordelingen av stillinger i rådhuset og at kommunesenteret var Levanger. Det lå en stilltiende aksept for det som var skrevet inn i avtalen. I alle fall ble det oppfattet på den måten av de som skrev referat og deltok sammen med dem. Ultimatiumet om hele eller deler av ledelsen lagt til Verdal kom først i 12. time.

Jeg tror årsaken til dette er det jeg var innom i det jeg beskriver tidligere: Ordfører Bjørn Iversen trodde ikke på noen intensjonsavtale som han ville stille seg bak. Han gikk med på forhandlinger. Han gikk med på en folkeavstemning 23. mai. Men ordføreren ville stå fritt til å komme med sin anbefaling om hva folk burde stemme. Da han fornemmet stemningsskiftet, og at et mulig «svarteperspill» kunne ende i hans disfavør, gikk han for alvor inn i forhandlingene.

Veldig seint, kan vel også de fleste være enige om.

Hva skjer videre?

Klokka 09 torsdag morgen møter Bjørn Iversen, Silje Sjøvold og Marit Voll formannskapet i Verdal. Her vil de orientere om det som har skjedd og se på vegen videre. Det trolige utfallet er at saken er avgjort og at storkommuneideen er begravd.

Som saken har utviklet seg, og når en ser på årsaken til bruddet, skal en aldri si aldre. Hvis sentrale aktører nå lar fornuften få overstyre følelser og posisjonering er vel de fleste i stand til å se at det fortsatt er en åpning. Men da må kortene deles ut på nytt og posisjonene nullstilles.

Imens fortsetter forhandlingene i et godt klima mellom Frosta og Levanger. Jeg har ennå ikke sett resultatet av møtet i går kveld, men klimaet mellom partene var godt. Det blir nok en intensjonsavtale mellom de to. Frostingene skal i nytt forhandlingsmøte torsdag, i Stjørdal. Trolig blir det en avtale her også. Til slutt blir det kommunestyret i Frosta som skal veie den ene avtalen opp mot den andre, foreslå en partner og så legge det resultatet fram for folket i en folkeavstemning. Levanger eller Stjørdal? Det blir avgjort på et senere tidspunkt.

Det ble satt punktum onsdag kveld. Det var sannsynligvis ikke det endelige punktum.