Hvor skal ordføreren, rådmannen og kommunalsjefene ha sitt kontor? Skal de sitte på rådhuset i Levanger eller på Verdal? Dette spørsmålet må være veldig viktig. Onsdag kveld førte uenighet om kontorplasseringene til totalhavari i forhandlingene om en storkommune på Innherred.

Det var en merkelig prosess å følge. Alle de involverte i forhandlingene så ut til å kunne snakke seg enig om det meste. Krav og ønsker ble bakt inn i dokumentene. Det samme med ambisiøse målformuleringer. Det seg inn i mange etter hvert at sammenslåing kunne bli en realitet. At dette var en god sak for alle tre kommunen. Så krasjer alt når man kommer til spørsmålet om hvor ordfører og rådmann skal ha sitt kontor.

Hadde det ennå vært noe viktig som førte til brudd i disse forhandlingene? Her var det virkelig en veldig liten tue som veltet et stort lass. Utenfor en engere krets er det ikke mange som klarer å forstå at kontorplassen var en så viktig sak.

Forhandling er en kunst. Dette var altså det de klarte av forhandlingens kunst, de som forhandlet på kommunenes vegne. I dagene etter havariet har vi opplevd en flom av forklaringer og bortforklaringer. En kamp om historien, om det som skjedde, og om sannheten. Hvem var det si skyld at det gikk som det gikk. Jeg var selv til stede i formannskapet i Verdal på torsdag formiddag, da de skulle slikke sine sår etter havariet kvelden før. Dette var åpenbart ikke arenaen for selvkritikk. Skamros ble utdelt fra de fleste rundt bordet som ikke selv hadde deltatt i forhandlingene. Jeg satt der og var flau på deres vegne. Med ett klart unntak, Venstres Brita Kleven Thorsvik, var oppsummeringen preget av at de som ikke deltok var såre fornøyd med jobben som var gjort i disse forhandlingene. Jeg velger å tro at mye av det samme hadde blitt sagt om det var formannskapet i Levanger som hadde hatt en tilsvarende oppsummering. Noen av de kommentarene etter forhandlingsbruddet tyder i alle fall mye på det.

Gjenopptakelse? Jeg tror mange er glad for at det er palmehelg, og at vi går inn i den stille uken. Det er tid for ettertanke. Finnes det veger ut av dette uføret? Det går an å starte med den klare oppfordringen fra sentrale næringslivsledere på side 8 og 9 i dagens avis. De står ikke alene!

(Lederkommentar i Innherred 19. mars 2016)