Mye av det vi leser i avisen om kommunesammenslåing, er synsing fra politikere og offentlig ansatte. Overraskende få innlegg fra den gemene hop, som tross alt har en slags «instruksjonsrett» over de valgte politikere som i siste ende avgjør saken. Jeg er for enfoldig til å hevde meg med tyngde i debatten, men vil likevel dele noen løsrevne tanker om Verdal/Levanger:

Levanger har mye større gjeld enn Verdal hevder motstandere av sammenslåing. Ja, men det er fordi Levanger har gjort unna de store investeringene Verdal snart må foreta, svarer de andre. - Ser altså ut som samlet gjeldsbyrde (sett med Levangerøyne) blir bortimot akseptabel en periode straks etter sammenslåing. Så er spørsmålet: Vil politikere fra Levanger da være med på å vedta ønskede investeringer i Verdal, hvis det medfører at gjeld pr. innbygger igjen kommer opp på det nivået Levanger sliter med idag?

Sammenslåingen med Levanger by og nabokommunene på 60-tallet brukes som eksempel på hvor greitt det kan bli. Er det egentlig sammenlignbart? - Folk fra Frol, Skogn, Åsen og Ytterøy reiste til Levanger allerede før den tid for å handle, for å gå i banken eller på kafé, og ungene deres måtte dit for å gå realskole. Levanger var i praksis senter for nabokommunene allerede før de slo seg sammen.

De som kan kunsten å uttale seg med autoritet bruker ofte ord som stordriftsfordeler, synergieffekt og robuste fagmiljø. Hvis det virkelig var sånn at større er bedre, burde jo alle kommuner i Trøndelag styres fra Trondheim. Eller enda bedre, slå hele Norge sammen til en kommune og flytt all administrasjon og fagfolk til Oslo.

Det er skrevet en masse mer eller mindre pålitelige rapporter om dette. Ekspertisen spriker litt i alle retninger. Men de fleste er enige om at det er både en øvre og nedre grense for hvor mange folk som må til for å få en god kommune. Noen ser mest på bedriftsøkonomiske faktorer og kommer fram til f.eks. 40 000 innbyggere for å kunne drive effektivt. Andre finner at folk trives best i mindre kommuner selv om de kanskje strever fælt med å utføre enkelte lovpålagte oppgaver helt etter departementets ønske.

Som jeg opplever det, klarer Verdal med bortimot 15 000 innbyggere fint å levere de tjenester vi forventer. Og jeg trives styggbra her. Kanskje kan en sammenslått kommune drive litte grann mer effektivt - og kanskje vil jeg da trives litt dårligere ?

Idag kjenner eller vet jeg om kanskje halvparten av de som sitter i Verdals kommunestyre. Ved en eventuell sammenslåing kan det reduseres til en fjerdedel. Det vil på en måte kjennes som avstanden til de som tar viktige avgjørelser, blir dobbelt så stor.

Hvis våre barn eller barnebarn om 10 eller 40 år finner ut at Verdal begynner å klare seg dårlig alene, er det mulig å gjøre noe med det da. Men blir det sammenslåing nå, er det i praksis bortimot umulig å skilles senere - uansett hvor gæli ekteskapet utvikler seg.

Gunnbjørn By