I flere leserinnlegg i lokalavisa den siste tida har innsendere berørt kalkdrifta i Tromsdalen. Det er en uttrykt skepsis til hva som kan skje når bedriften utvider sin produksjon og øker mengden av lastebilder på fylkesveg 72 og ned til Ørin. Dette opptar mange i lokalsamfunnet. Det har vært mye diskusjon i vår nettavis og på Facebook.

Av stor betydning. Det er en svært verdifull kalkforekomst som Verdalskalk bryter fram i Tromsdalen. Bedriften er en betydelig verdiskaper i lokalsamfunnet, med et råstoff som vil vare i uoverskuelig framtid. Det er både viktig og riktig at dette blir utnyttet. Men, ikke for enhver pris. Storsamfunnet, og ikke minst lokalsamfunnet som har Verdalskalk i sin midte, må få stille krav til hvordan virksomheten løser sine transportutfordringer når produksjonen øker.

Må presse på. Ordfører Bjørn Iversen gjør det i dagens avis klart at verdalssamfunnet ikke aksepterer å vente i 10 år på en annen transportløsning. Det er grunn til å berømme ordføreren for et så klar holdning. Han er i stand til å ha to tanker i hodet samtidig. Bedriftens ve og vel, men først og fremst interessene til innbyggerne i Verdal. Det er viktig at lokalsamfunnet skyver på for å få fortgang. Innerst inne tror jeg også den lokale bedriftsledelsen setter pris på det. Det er ikke de, men bedriftens eiere, som til sjuende og sist bestemmer. Da skader det ikke med et sterkt press fra ordføreren og resten av lokalsamfunnet.

(Lederkommentar i Innherred 3. desember 2016)