Det er stort engasjement rundt den pågående skolestrukturdebatten i Verdal kommune. Dette er helt naturlig – det er viktige spørsmål som diskuteres. Denne skoledebatten angår i aller høyeste grad hele Verdalsskolen, ikke bare de skolene som vurderes sammenslått.

Vi er alle klar over at slike debatter ofte er særdeles krevende. Det skal gode grunner til for å ta en slik debatt. Når Verdal kommune nå åpner for å ta denne debatten er det fordi det er tvingende nødvendig av en rekke årsaker:

  • Det er et faktum at elevtallet i har gått ned med 170 elever i perioden 2006 – 2016. Det er faktisk en hel årgang færre elever i verdalsskolen i dag enn for bare få år siden. Samlet sett utgjør dette et inntektstap for kommunen på ca 19 millioner kroner pr. år.

  • Fødselstallene for perioden 2016 – 2021 viser at denne nedgangen vil fortsette: Det vil bli 107 færre elever. Dette vil medføre et ytterligere inntektstap på 10 millioner. De tre siste årene er blant de svakeste fødselsårene på svært lang tid.

  • Samtidig er det et faktum at elevtallsnedgangen fordeler seg slik at klassetallet holder seg stabilt. De siste års erfaringer viser at det til og med øker i perioder. Kommunens utgifter i skolesektoren følger i all hovedsak klassetallet.

– Vi må ta den faktiske situasjonen inn over oss, skriver Bjørn Iversen.

Utgiftssida består – inntektssida faller.

For kommunen betyr disse forholdene kort sagt at utgiftssida består mens inntektssida har falt – og faller – sterkt. Dette økende gapet er over tid fylt med tilsvarende innstramminger over driftsbudsjettene. (ostehøvelprinsippet). Det framstår etter hvert svært tydelig for mange av oss at vi ikke har stort mer å hente her. Rådmannens råd til de politiske organer er derfor meget tydelig: Vi er nødt til å ta strukturdebatten.

Ikke minst blir dette tydelig når vi utvider faktalisten:

Fra kommende årsskifte vil flere betydelige endringer utenfor kommunens kontroll bidra til å øke gapet mellom inntekter og utgifter:

  • Nytt inntektssystem for kommunene utfordrer på ulike vis. Et lavere antall innbyggere i alderen 6 – 15 år ( grunnskolealder ) i forhold til landet for øvrig – samt at denne aldersgruppen vektes ned i verdi slår tungt ut: I 2016 fikk Verdal kommune et tillegg på 11, 1 millioner kroner på denne gruppen. I 2017 er dette redusert til 6, 4 millioner kroner.

  • 5 hele pedagogiske stillinger ved Verdalsøra ungdomsskole – i sin helhet direktefinansiert av staten – faller bort fra og med neste skoleår. Dette utgjør ytterligere 3,3 millioner kroner i inntektstap.

  • Kommunen har de siste årene mottatt i underkant av 5 millioner kroner fra Immigrasjons – og Mangfoldsdirektoratet (IMDI) i tilskudd knyttet en familie. 2017 vil være første år kommunene ikke lenger mottar disse IMDI – midlene. Utgiftene til hjelpe – og støttetiltak er likevel uendret i hele kommende økonomiplanperiode.

Samlet utgjør det bildet som tegner seg et stort årlig bortfall av inntekter for Verdal kommune. Vi ser samtidig at ytterligere bruk av ostehøvelen vil være svært krevende, for å uttrykke seg forsiktig.

Det er på denne bakgrunn rådmannen og hans fagfolk på en meget tydelig måte anbefaler en gjennomgang av skolestrukturen. Det er en slik prosess rådmannen ber om fullmakt til å starte.

Det er dette som nå er Verdalspolitikkens store utfordring. Vi må ta den faktiske situasjonen inn over oss. For mange av oss er en slik debatt meget krevende. For min egen del – og for mitt partis del – er det en særdeles tung erkjennelse å måtte innse at standpunkter vi har holdt gjennom år ikke lenger lar seg forsvare. Men: Det er i denne virkeligheten vi må designe framtidens skole i Verdal kommune -mest mulig økonomisk bærekraftige og pedagogisk kompetente skolemiljøer – stadig med en høy grad av desentralisering.

Bjørn Iversen

Ordfører, Verdal kommune