Leser vi baksidekommentarene i lokalavisa er mange av dem som er intervjuet i serien «Avisa Mi» opptatt av at ei ny lokalavis for Levanger og Verdal, også kan være første skrittet i retning av en sammenslåing av de to kommunene. Nå oppfatter jeg disse uttalelsen fra folk som fra før har tatt et klart standpunkt til kommunesammenslåing, og tror at dette blir sagt mer som et uttrykk for et ønske om drahjelp for å oppnå det de ønsker, altså en kommune på Innherred.
Jeg legger heller ikke skjul på jeg mottar henvendelser fra folk som forventer en klar holdning og en aktiv rolle fra vår side i diskusjonen som går. De tar kontakt med en forventning om at vi tar klar stilling og gjør en innsats for at sammenslåing blir en realitet.
Må ha respekt
Som redaktør har jeg ingen overdrevne forestillinger om at lokalavisa har kraft i seg til å avgjøre spørsmålet om kommunesammenslåing. Ei heller har jeg et klart standpunkt i dag i denne saken. For det første fordi jeg synes det er viktig å ha respekt for de demokratiske prosesser som går. Vi må se hvordan den lokale debatten utvikler seg. Så langt vi vet i dag er dette basert på frivillighet. Det betinger oppslutning om en slik løsning i de berørte kommunene.
For det andre tror jeg det er lurt av de to kommunene å ligge litt på været i denne saken. I det siste legger jeg at vi nå først må se om det blir en omfattende strukturendring i norske kommuner som følge av de prosesser som regjeringa har satt i gang. Jeg har tidligere gitt uttrykk for en sterk tvil om nettopp det. I dag er det mye som tyder på at endringene ikke blir omfattende. Da har heller ikke Verdal og Levanger noen grunn til å forhaste seg.
Ikke gå i skyttergravene
Tar jeg feil i dette, hvis det mot formodning blir omfattende endringer i kommunestrukturen, da kan dette bildet endre seg. Da kan det bli både unaturlig og feil om våre to kommuner er «de eneste» som ikke foretar seg noe som helst.
Mitt ønske er en diskusjon rundt disse spørsmål som bygger på mest mulig fakta og argumentenes makt, ikke for mye knyttet til følelser og på forhånd fastlåste meninger. Det viktigste, tross alt, er hvordan kommunen som tjenesteyter vil være i stand til å betjene sine innbyggere og sine lokalsamfunn i åra som kommer. Det bør være det viktigste argumentet i denne saken.