Kalksteintransporten med lastebil kan øke fra 1,5 (2015-nivået) til 4 millioner tonn årlig og dette engasjerer. I sitt svar til Per Bakke Kristiansen sin bekymringsmelding (Innherred 29.11) skrev Geir Olav Jensen om trafikksikkerhet (1.12). Han har rett i at det langs fv. 72 kjører endel vogntog som gir større trafikkfare enn det kalkbilene gjør enkeltvis.

KRITISK TIL REGNESTYKKER Gunnar Gustad representerer Naturvernforbundet i Verdal.

For den samlede trafikkfaren fra Verdalskalk tyr han imidlertid til avdramatiserende virkemidler fra SINTEF-rapporten. Her heter det at ANDELEN ulykkesrisiko fra Verdalskalk sine biler vil øke fra 2,8 % til 6 %. Dette er en snedig måte å presentere trafikkfare på. En relativ ulykkesrisiko på 6% - det må vel aksepteres?

Bruker en de absolutte tallene i rapporten så finner en at om transportmengden dobles fra 2 millioner tonn så vil risikoen knyttet til Verdalskalk sine biler øke med 240 % (fra 0,248 til 0,6 personskadeulykker per år). Og per idag har vi ikke nådd «utgangspunktet» på 2 millioner tonn årlig, så ulykkesrisikoen blir vel nærmere en tredobling av det vi opplever nå.

SINTEF-rapporten erkjenner at antall vogntog-passeringer påvirker opplevelsen av utrygghet blant myke trafikanter. Samtidig unnlater konsulentene å nevne at dette blir en utfordring når transportvolumet øker. At sammenhengen kan være et argument for større nyttelast på bilene blir derimot ikke avglemt.

På Heimly samfunnshus 8.11 presenterte SINTEF seg som et uavhengig selskap. Ingen er uavhengige. Også SINTEF er avhengig av inntekt og den får de fra oppdragsgiverne. Som i dette tilfellet var Verdalskalk.

For eksempel så gir SINTEF en anbefaling om at det ved årlig transportmengde på 4 millioner tonn bør «etableres logistikkløsninger som ikke belaster det offentlige vegnettet». Hvordan har en kommet fram til at det er akkurat dette som er smertegrensen for hva folk, miljø og vegnett kan tåle? Det rapporten viser er at om det blir ille ved to millioner tonn så blir det verre ved fire. Tålegrense er ikke vurdert og SINTEF mangler grunnlag for tallfestingen.

Konsulentrapporten handler om Verdalskalk sin lastebiltransport av opptil – nettopp – 4 millioner tonn kalkstein hvert år. Selvsagt er det ikke tilfeldig at SINTEF beroliger med at oppdragsgiveren vil klare dette fint.

Geir Olav Jensen avsluttet innlegget med å gjenta at «vi har tro på alternative logistikkløsninger …». I lederen i Innherred 3.12 berømmet Roger Rein ordføreren for at han «er i stand til å ha to tanker i hodet samtidig. Bedriftens ve og vel, men først og fremst interessene til innbyggerne...»

Sistnevnte engasjement manglet i 2013, da kommunedelplan Tromsdalen ble vedtatt uten en skikkelig utredning av alternative logistikkløsninger. I stedet ble det forespeilet at transportband skulle ta over ved årlig uttak på 2,5 millioner tonn.

Etter tre og et halvt år har alternativ logistikkløsning materialisert seg til dette: Troen til Jensen og den ene av de to tankene i hodet til Iversen. Samt ei gulrot (ny utredning på vei). Kristiansen har grunn til bekymring.

Gunnar Gustad

Naturvernforbundet i Verdal