Alle land forplikter seg gjennom Parisavtalen til å kutte klimagassutslipp. Rike land forventes å gjøre mest. Avtalen bygger på solid og lang forskning som ikke etterlater noen tvil om at drastiske tiltak må gjøres for at jorda skal reddes.
Alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Planen skal inneholde et mål for hvor mye landet skal kutte. Stortinget har samlet, minus Frp, sluttet seg til en plan som angir målsettinger for kutt i klimagasser.
Klimagassutslippene i Norge kommer i hovedsak fra transportsektoren, jordbruket og generelt fra et stort personlig forbruk hos hver enkelt av oss. Norge kommer definitivt inn under kategorien RIKT LAND.
Støttepartiene til regjeringen tok en stor politisk belastning ved å stå beinhardt på krav om en styrket klimapolitikk ved behandling av neste års statsbudsjett. Både Venstre og Krf vet at miljøpolitikk ikke er en vinnersak blant velgerne. En styrking av klimapolitikken er definitivt ikke en område en driver populisme på! Det har de partiene som er dårligst på klimapolitikk, åpenbart forstått!!!
En hel rekke tiltak for å redusere utslipp fra transportsektoren ble forhandlet fram, og de første skritt i retning av en grønn skatte-og avgiftspolitikk kom også på plass. Økt bensinavgift er bare en liten del av dette. En grønn skatte-og avgiftspolitikk knesetter et prinsipp om at det skal lønne seg for forbrukere å agere på en klimavennlig måte i markedet. Det er god grunn til å si at neste års statsbudsjett er det «grønneste» så langt, men fremdeles er en bare så vidt kommet i gang. Det må sterkere lut til.
Så starter «hylekoret». Latterliggjøringen og hetsen mot økte bensinavgifter, mot biodrivstoff i bensin, om at tiltakene ikke vil fungere, om at de er altfor sterke eller altfor svake. At hvermansen har andre løsninger enn de som er forhandlet fram på bakgrunn av solid kunnskap, viser egentlig at den enkelte ikke tar klimapolitikken alvorlig.For å omskrive lederen i Adressa i dag; «Mange ser sin rett til å lage egne klimafakta»
De politikere som frontet klimapolitikken i forhandlingene om budsjettet, mobbes. Retorikken til Trump i USA blir bare barnematen mot det som en nå kan lese på sosiale medier. Det er trist! Bare trist!
De politiske partiene som har klimapolitikk høyest på agendaen er små og svever rundt sperregrensen. Det som har skjedd etter at statsbudsjettet ble forhandlet ferdig, gjør at jeg virkelig tviler på om Norge klarer å oppfylle sine plikter i forhold til verdens klima. Klimasaker har ikke overbevisende velgerappell. Trist er det også at «miljøpartiene» i Stortinget ,uavhengig av hvilken side de står på i regjeringsspørsmålet, ikke kan støtte opp om hverandre. Jo, forresten MDG med Rasmus Hanson, skrøt av det Venstre og KrF hadde oppnådd.
Anne-Brit Skjetne