Snart viser kalenderen 2017. Tolv blanke måneder som skal fylles med arbeid, innhold og forhåpentligvis framgang. For meg som fylkespolitiker har 2016 vært et innholdsrikt og spennende år. I april vedtok flertallet i fylkestinget at nord og sør skulle bli til ett, vi skulle bli Trøndelag igjen. I etterkant av dette vedtaket har vi startet arbeidet med å følge opp det som ble bestemt. I fylkene rundt om i Norge ser prosessen ut til å gå noe mer trått, mens vi her i Trøndelag er med på å forme egen framtid. Jeg er styrket i troen på at det var helt riktig av oss å ta grep om egen skjebne, og ikke passivt vente på vedtak fra Stortinget.
Kommunestrukturen i det nye Trøndelag blir også endret i årene fremover. Frivillighetslinjen medfører at det har blitt ca. 20% færre kommuner i vår region. Også der har trønderne vært de mest omstillingsvillige. Når Stortinget våren 2017 behandler kommune- og regionreformen er jeg spent på å se om det blir flere endringer.
I fylkespolitikken har vi debattert mange store saker i år. Spesielt tre saker har tatt mye plass det siste året og krevd mye av oss. Foruten sammenslåingsprosessen har det vært NTE og «det grønne skiftet» som har preget ordskiftet. NTE saken ble landet slik at alle mer eller mindre var «misfornøyde». Jeg tror det er et tegn på at løsningen var så god som den kunne bli, fordi alle måtte gi og få noe.
Under debatten om det grønne skiftet har det vært mange ulike meninger. Vi politikere er i likhet med mange av velgerne våre opptatt av miljøspørsmål og hvordan vi skal gjøre mer for å verne miljøet. Jeg mener at det som blir viktig framover er å finne gode miljøløsninger samtidig med at det får god oppslutning blant innbyggerne.
Skal vi få et klimanøytralt samfunn mener jeg vi må få fokus på tiltak ut over økte drivstoffavgifter. Som innbygger i et distriktsfylke synes jeg kanskje det har blitt vel mye fokus på akkurat dette. De bilene som selges i dag er betydelig bedre for miljøet enn de som ble solgt for bare få år siden. Jeg er da også miljøoptimist. Hvis vi tenker tilbake på det som var trukket frem som miljøproblem for noen år siden så har vi løst mye. Sur nedbør og ozonlaget er ikke det første vi snakker om nå lenger. Nå er fokus blitt CO2.
Fra politisk side må det sørges for at hver enkelt av oss får et forhold til det grønne skiftet. At dette i hovedsak skal skje gjennom avgiftsøkninger er kanskje ikke den beste løsningen og i alle fall ikke den som gir størst oppslutning. For oss som bor i distriktene er bilen vår mulighet for å komme oss fra ett sted til et annet, samtidig som det er nødvendig for å transportere varer også langs veiene. Likevel kan nye, grønne løsninger bli godt mottatt og raskt bli en vane. Om noen år sier vi kanskje til hverandre: husker dere i gamle dager da bilene gikk på bensin?
For meg har tradisjoner blitt mer og mer viktig. Vi må gjøre det på den samme måten år etter år. Jula er også en tid for å summere opp, og gjøre regnskap for det året som har gått. Jeg leste i en avis at fjorårets «nyord» ble «hverdagsintegrering». Et ord statsminister Erna Solberg lanserte i sin nyttårstale. Trolig for å bevisstgjøre oss alle om at hver og en av oss faktisk har et ansvar, og at hver enkelt av oss kan gjøre en forskjell. Jeg liker godt denne tilnærmingsformen. Det at alle må gjøre noe. På den måten skaper vi et samfunn.
Jeg tenker på hvordan vi omtaler hverandre. Jeg ser at enkelt reagerer på måten en minister ordlegger seg. I samme åndedrag kan man rakke ned på alle som politisk sympatiserer med hennes parti. På den måten synes jeg nok at enkelte ødelegger sitt budskap. Som voksne er vi dårlige forbilder om vi ikke kan diskutere og ytre oss om andre på en respektfull måte. Mitt hovedpoeng er at vi alle må ta ansvar for hva vi sier, og ikke minst hvordan vi sier det.
Jula er for meg, som for de fleste, en viktig familiehøytid. I 1999 fikk vi en rød julebok hvor vi kunne skrive litt om det som skjer i desember. Hvis jeg leser fra årene når ungene var små og fremover ser jeg at vi har vært tro mot våre tradisjoner. Vi endrer lite på det vi alltid har gjort. Det blir ingen alternativ julemat, og vi baker nok de sortene familien ønsker og forbinder med jul.
Nå går vi inn i det siste året hvor Nord-Trøndelag er eget fylke. Jeg føler meg sikker på at den kraften som finnes i fylket vil bli godt i varetatt i det nye Trøndelag. Også her håper jeg på en positiv inngang, for det vil gi oss mest tilbake både nå og framover.
Jeg benytter denne anledningen til å ønske alle sammen en fredfull julehøytid, og håper det blanke året som ligger foran oss blir et godt år!
Fylkesordfører