Når jeg tenker fortiden og hva den betyr, dukker bilder opp i mitt hode. Minner fra min hukommelse. Personen som du elsket. De som døde og som du mistet kontakten med. Etter krigen vet du ikke om de er i live, har reist eller bare forsvunnet fra ditt liv.
Minner fra dine barnedager, som du kanskje har på bilder av... meldinger eller en film på telefonen. Ting som ikke kommer tilbake, men som betyr halve livet.
Jeg holdt tjue år av mitt liv i en koffert, som jeg tok med fra mitt hjem i Syria på veien til Libanon og Tyrkia hvor jeg mistet den. For meg var det ikke bare en koffert. Det var mange ting, og da snakker jeg ikke om klær eller materielle ting, men uerstattelige minner som jeg nå bare har i mitt hode.
Når hun hører én spesiell sang kommer minnene tilbake
Kofferten jeg mistet i Tyrkia var et stort tap for meg. Jeg ble veldig sint og trist da jeg forstod at den ikke finnes lenger. Jeg hadde forlatt den hos den trafikkansvarlige i et hus og han skulle sørge for å ettersende den til meg da jeg kom til en ny plass. Men det skjedde ikke og han sa at han aldri hadde sett kofferten.
For ham var det bare en rosa koffert med ting som ikke er så viktig. Bare klær, bilder, papirer... ting jeg har skrevet. Jeg har mistet de vakre årene og mistet landet mitt.
Og jeg tenker på vennen som jeg lovte å komme tilbake til, og jeg forstår at det ikke blir slik. Jeg lyver.
Hva betyr det å være flyktning?
En dag skal jeg kanskje igjen sitte med vennen i Syria, på vår favorittkafe.. le og snakke, og prate om hva vi skal gjøre. Men så forstår du at kafeen ikke eksisterer lenger, og vil jeg egentlig tilbake, og vil de som var venner være i live?
Min historie er ikke bare min. Ikke bare om landet som en gang levde i fred. Det er en historie om folk som hadde så mange drømmer. De hadde kanskje ikke frihet, men søkte heller ikke døden.
Den rosa kofferten rommer den store historien. Du ser taust på dem, menneskene som har mistet hundre kofferter. Med hver koffert har de mistet et barn, en drøm, år, alle ting. De er bare her fordi de mistet dem.
Så gi den personen håpet tilbake. Ikke ta minnene fra han eller hun. Lov dem at de en dag vil finne igjen kofferten de mistet.
Reem Alatasi
Flyktning fra Syria. Bosatt i Verdal.
Utplassert på språktrening i lokalavisa ukentlig