Om du i dag kjører strekningen mellom Innherred og Oslo, og tilbake igjen, må du ifølge kontohjelp.nos bompengekalkulator betale 683 kroner i bompenger. Om noen år kan dette bli vesentlig dyrere. Ifølge selskapet Nye Veier AS, gjengitt i Trønder-Avisa i denne uka, kan tre kroner hver kilometer nyvei være en riktig pris. Det betyr i så fall nesten 500 kroner tur retur mellom Verdal og Trondheim. E6 sør for Trondheim skal også bygges og mange nye E6-prosjekter nedover Oppland, Hedmark, Akershus og ned til hovedstaden. Det gjør det etter hvert dyrt, svært dyrt, å kjøre bil gjennom vårt langstrakte land. Det er ikke sikkert det holder med to tusenlapper for en Oslo-tur.
Bordet fanger. Politikere på ulike nivå, i berørte kommuner og på fylkes- og regionalplanet, har gjennom flere år stått på for å få rustet opp ferdselsåra gjennom fylket. Det er ingen tvil om betydningen det har å få en bedre vegstandard mellom Innherred og Trondheim. Det er heller ingen upopulær sak blant folk flest. Folk synes ikke at vegstandarden i Langstein, gjennom Åsen sentrum, i Mulelia og Bjørga, er noe å skryte av. Vi fortjener noe bedre, og heier da selvfølgelig fram lokalpolitikere som mener det samme som oss.
At det blir bompenger burde ikke komme som noen overraskelse. Det har ligget i kortene hele tida. Men, vi blir nok litt blind i forhold til helheten. Vi er mer opptatt av «vår» lille del av vegen, det være seg i Bjørga, Åsen eller Mulelia. Isolert sett blir ikke den ene strekningen så kostbar. (I parentes bemerket: Den dagen kommer nok også da vi som pendler mellom Levanger og Verdal også må regne med å betale 50 – 100 kroner daglig for å kjøre til og fra jobb på en ny veg. )
Hvem ser helheten? Problemet med denne måten å planlegge, vedta, bygge og finansiere nye veger på, er at det blir vanskelig å se hele bildet, og at den lille biten blir viktigere enn helheten. «Alle» synes det er beklagelig at bompenger er nødvendig, og at det i sum blir så dyrt., Men, «deres» del av vegen blir sett på som så viktig, at de svelger bompenge-kamelen, fordi de er nødt til det for å få ny veg.
Spørsmålet er om det går en grense noen plass, og om det i det hele tatt finnes den som er villig eller i stand til å sette ned grensepålene. Det ser ikke sånn ut i dag.
(Lederkommentar i Innherred 21. januar 2017)