Til dere som har mulighet, gå inn på Verdal kommunes hjemmeside, se på video-opptaket fra siste kommunestyremøte 30.janaur og se på opptaket fra siste sak 7/2017. Opptaket kunne illustrert eventyret «Keiserens nye klær».

Jeg blir provosert når ordfører, varaordfører og leder komite mennesker og livskvalitet alle forsikrer oss at de tar bekymringene våre på alvor, at vi er inne i en krevende mellomperiode, men at det ikke er grunn til å gjøre noe, fordi de får forsikring fra faglig hold at alle får den helsehjelp de trenger og har krav på.

Er en ordfører fritatt for ansvar så fremt han kan dekke seg bak en byråkrats forsikring om at alle får den helsehjelpa de trenger og har rett på? Å utøve skjønn er ikke en eksakt vitenskap, det består i å foreta ei vurdering der ulike behov stilles opp mot hverandre.

Fordi kommunalsjef for helse og omsorg i Verdal kommune forsikrer at alle innbyggere får den helsehjelpa de trenger og har rett på og at heller ingen står i kø for sykehjemsplass, trekker enkelte i den politiske ledelsen den dristige konklusjonen at dagens uro må være medieskapt, bygd på et «oppkonstruert behovsbilde» (Varaordfører i kommunestyret 30.01).

Det finnes ikke en nasjonal standard for rett til sykehjemsplass eller tilstrekkelig helsetjeneste i omsorgsbolig. Standarden er avhengig av kommunen du bor i. Det kan være postnummeret ditt som setter standarden på den helsehjelpa du har rett på. Hvilken standard forventer vi i Verdal kommune? Hvilken standard krever vi i Verdal kommune?

Husk at kommunestyret i fjor kritiserte inntaksnemnda for å ha vært for slepphendt, det hadde vært for lett å komme opp på høyeste nivå i omsorgstrappa, Verdal kommune hadde hatt for god eldreomsorg. De som foretar de faglige vurderingene av ditt behov er altså blitt pålagt å skjerpe kravene fordi kapasiteten er redusert for å spare driftsutgifter. Vi skal oppdras til å senke våre forventinger om hva offentlig omsorg innebærer.

Vanlige folk forstår at når kommunen plutselig stenger 24 sykehjemsplasser før alternative døgnbemanna omsorgsplasser er bygd og samtidig reduserer kapasiteten i hjemmetjenesten, må vi dessverre konstatere at de som gir de såkalte helsefaglige rådene må ha justert standarden for å kunne si at alle får den hjelpen de trenger.

I sitt leserinnlegg i Innherred 21.januar prøver kommunalsjef helse og velferd å påføre pårørende skam, ved å hevde at mens eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, mener pårørende det er best å få sendt sine nærmeste vekk for å slippe unna omsorgsansvaret.

Men trenger vi akseptere dette? Hvorfor skal ikke vi sloss for at fellesskapsløsningene også i framtida skal være til å stole på den dagen behovet er der?

Stein Aamdal