Som pårørende, e æ nødt te å fortell litt om vårres historie i de henn eldreomsorgsdebatten. For pappa si skyld, og for andre pårørende og eldre si skyld.
Æ vil innledningsvis poengter at vi har møtt mang dyktige fagfolk på vårres vei, både i kommune, sykehus, samt fastlegen te pappa. Vi har møtt engasjement, oppriktighet, faglighet, og medmenneskelighet! Og pappa har de bra der hainn e nu på Verdal bo – og helsetun.
Æ e sånn sett ikke bekymra for eldreomsorgen i Verdal kommune.
MEN: «Det er ikke sykehjemsplasser det er mangel på i Verdal».
Æ sjer at kommunen vårres ikke ha meir enn ein klage på avslag på sykehjemsplass i 2016. Ha æ vesst at de va ein mulighet for å klag på at pappa ikke fikk plass i januar i 2016, ha de allerede der og da kommi inn et par-tre klaga ene og alene fra vårres familie. Vi fikk hør både fra kommunen og fra sykehuset at kommunen ikke ha plass, men ingen opplyst oss om at vi kuinn klag`. Vi fikk heller ingen skriftlige vedtak i posten, mæ bekjent.
Ha æ hatt skriftlige avslag etter inntaksmøtan på tirsdaga i 2015, så ha æ kuinna levert mang klaga på det. Men de fikk vi aldri. Pappa va ut og inn av sykehus i fleir perioda. Æ vill ikke påstå at systemet, eller mangel`n på system, ga trygghet og livsglede akkurat.
Æ kainn gjengi nånn moment fra svaret på tilsynssaken som kom fra Fylkeslegen ætter vi sendt inn en klage på ainna forhold vi opplevd som utfordrende:
I perioden 12.01.-21.01.2015 va de kommunikasjon mellom sykehus og kommune om at`n pappa va utskrivningsklar. Sykehuset oppga behov for sykehjemsplass. Verdal kommune opplyst at dæm ikke ha institusjonsplass da. Vart utskrivvi te hjemmet.
Den 09.04.2015 vart det opplyst fra sykehus at pasient va utskrivningsklar – kommunen meldt tebake samme dato at dæm ikke ha plass å tilby. Sykehuset skreiv pappa ut te hjemmet 17.04.2015. Vart utskrivvi te heimen fordi at kommunen ikke ha den plassen de va behov for.
Vart meldt utskrivvi enda ein gang 24.04.2015, men kommunen ha ikke plass før 28.04.
Så æ undre mæ:
Kolles liste stod pappa på i den her tida? Ei venteliste som kommunen vårres ikke har?
E de naturlig å tru at kommunen får klaga når pårørende ikke bli informert om at de kainn klages?
Sprik mellom pårørende sine ønska og de en kommune kainn teby:
Ja, de e direkte såraness å hør at de kjæm sånne uttalelsa. De fleste pårørende strekke sæ langt for å hjelp sine, strekke sæ langt for at dæm kainn bu heim. De gjor vi og!
Æ tænke at de e lurt i sånne tøffe omstillingsfasa som kommunen e i nu og kanskje ikke front så utrolig høgt de kvalitetsstempelet som eldreomsorgen i kommunen vårres har fått…. Man må iaillfaill vårrå budd på at DE skape forventninga. E de da VI som pårørende som e urealistisk? Æ bærre undre mæ. Æ skuilla så gjerne ha vyrri entusiastisk, og æ tru de bli bra med nå nytt ættekvart. Men å lægg skylda på pårørende for at de e forventningan VÅRRES som ikke står i samsvar med de som vårres eldre trøng, e litt i heftigste laget.
Livsglede frontes – Livsgledesykeheim. Ja, de skapes nånn forventninga da…. Litt sånn automatisk… Når folk som e i fengsel bli lufta meir enn vårres eldre(æ unne innsatte, òg, luft, så de e sagt), da hjelpe de ikke om de på papiret og i planan heite Livsgledesykeheim. For i kriterian ska virksomheten legg te rætte for at dæm kjæm ut i frisk luft ein gang i uka…
Vi har løst de med å bruk NOEN. Ha aldri trudd at vi skuill kjøp private tjenesta, og syns de e vanskelig at de skape et skille for kolles eldre kainn ha de. Men når de e dine nærmeste, som man e gla i, ja, da gjør man de! Og de fungere alldeles utmerket for oss og for pappa! Kjæm sæ ut 2 ganga meir i uka da iaillfaill. Og for pappa som har vyrri vant med å vyrri ut daglig, så forstår æ godt at overgangen bli stor når man kjæm på institusjon.
Film om Demensomsorgen i Verdal kommune – ha de vyrri sålles som på filmen, så ha de vyrri så utrolig bra! Og æ trur de gjøres my bra! MEN… kanskje sånne filma og e med på å skape forventninga te innbyggeran vårres? Og enda e de meir plana for kommunen vårres når de gjeld eldreomsorg og Utviklingssenter for sykehjem. Og i tillegg, så e vi i et «nasjonalt førersete på demensomsorgen»….
Æ trur vi trøng HENDER og omsorg, æ! Blanda med faglighet! Ja, vi har my god pleie, og mang døktige pleiera som gjør sitt beste. Men de e ei grense for kor fort dæm kainn spring! Vi må itj gjørrå de sålles at vi bygge et hus med lite følk på golvet og mang på toppen… For de velte en dag! Bli litt sånn som «Historien om Mauren» - æ oppfordre dåkk te å gå inn og lesa den historia.
Støtte sæ på fagfolk…. Ja, kæm e henn fagfolkan, da? Æ undre mæ. Æ syns hu Marit Anna e tøff på talerstol`n i kommunestyremøte, æ! Æ syns hu e modig, og æ syns ikke hu skapt nå som helst mistillit te eldreomsorgen. Hu va, i likheit med mang ainner æ har møtt gjennom pappa, engasjert i faget sitt og i brukeran sin. Når vart DE så vanskelig for oss? Når vart de så utfordrende at fagfolk ytre sånne meininga? Æ syns heller de e med å gi innbyggeran håp, og tru på, at dæm som e nærmest de eldre, bryr sæ! Og e glad i jobben sin, og ikke syns henn utviklinga e grei.
DE ha vyrri nåkkå å fyrri te nabokommunan å forelest om, syns æ.
Æ sætt pris på de innlægget som rådmainn ha i kommunestyremøtet, for æ syns de vist ei ydmykhet som æ trur e viktig i henn debatten.
I henn debatten vi har, så e de lett å gå te personangrep på kvarainner. For de handle om vårres nærmeste for oss som e pårørende, de handle om yrkesstoltheta for de ansatte, og de handle om andre forhold, som ikke æ kainn så my om, hos politikera og ledelsa i kommunen. Vi har tidliar hatt et manifest mot mobbing (ref.fra arkiv Mennesker og livskvalitet 11.03.15), der de blant ainna stod:
«Verdal kommune innfører nulltoleranse for mobbing også når det gjelder ansatte og folkevalgte». De ha vyrri fint om vi ha kuinna gått framom som gode eksempel på de punktet hen fortsatt, og.
Elin Duvsete
datter og pårørende