I en «medieskapt virkelighet» - altså et eventyr eller myte - får vi fortalt om en 99 år gammel mann. Han får kraftig influensa før jul, og bli innlagt for stabilisering av sykdommen og helse i 2 dager på sykehus. Som samhandlingsreformen mellom sykehus og kommune tilsier, så blir han utskrevet for videre behandling ved en sykehjemsplass. Verdal kommune har ingen - og kjøper ingen – sykehjemsplass. Han blir lagt i seng på gamlehjemmets dagligstue! Der ligger han i en dag og natt før han sendes hjem. Er dette riktig og god omsorg? Hjemme er han bare en dag før han må sendes til et helsesenter på Steinkjer i to dager. Han avgår ved døden!
Ville han ha kunne levd videre med mer dekkende og bedre omsorg? Det kan ikke noen si noe sikkert om. Men forestill deg å være 99 år gammel med de følgende alderssvekkelser i tillegg til influensa, og bli fraktet først fra hjemmet til Levanger i mils vei. Så fra Levanger til Verdal hvor du ligge syk og svak blant eldre som skal leve et liv, så hjem, og til slutt til Steinkjer. Det kalles empati det å oppleve dette slik denne gamle fikk det på slutten av sitt liv.
Fikk han dårlig hjelp og omsorg? Det kan man jo ikke si! Kan man?
På vegne av Fremskrittspartiet var jeg med på å vedta nedleggelsen av disse sykehjemsplassene for å skape balanse i økonomien, og få fortgang i omlegging av omsorgen. Det sammen med et samlet kommunestyre. Men i opposisjonen var vi redd for konsekvensene. Venstre foreslo en million til hjemmesykepleien ekstra for å møte slike behov som dette «eventyret». Selv foreslo jeg at administrasjonen kvartalsvis skulle avlegge rapport om hvor mange søknader, avslag og vedtak som hadde blitt gjort. Hvor mange som sto på venteliste, og hvor mange plasser man hadde vært nødt til å kjøpe. Dette for kommunestyrets eventuelle tilleggsbevilgninger ved akutte behov. Begge forslag falt mot de «regjerende» politikeres stemmer!
Jeg ber om unnskyldning ovenfor de gamle i Verdal at jeg ikke sto sterkere på for disse sakene, nå når jeg ser at empati og beklagelse er erstattet med bortforklaringer og maktspråk av de «regjerende»!
Arne Leonhardsen