Hans Rotmo fikk ideen om å skrive Malsåspelet etter at han ble kjent med den dramatiske historien om gruvedrifta for 100 år sida. Forestillingen står ikke noe tilbake for det andre Rotmo skrev i sin storhetstid. Her er det humor og snert i tekster og sanger. Det som gjør Malsåspelet ekstra sterkt er at det like fort går over i det dramatiske og ettertenksomme. Stykket bygger på virkelige hendelser. Persongalleriet er mennesker som har levd og arbeidet i Malså. En kamp på liv og død. Hovedpersonen i stykket, rallaren Carl Magni Petterson fra Småland i Sverige, omkom i en arbeidsulykke i gruva i Verdal den 20. februar i 1917.

Da det smalt i Bjartan samfunnshus mandag kveld, var det 100 år siden den svenske ralleren endte sitt unge liv noen få kilometer unna. Ikke bare på dagen, men nesten på timen 100 år siden det skjedde, da rallaren omkom på kveldsskiftet en februarkveld i 1917.

Læring og ettertanke. Vissheten om dette. Om selve ulykkene, og fortellingen om hverdagslivet til våre nære forfedre, gir deg sterke inntrykk. Ser du deg tilbake i egen slektshistorie, har du kanskje som meg forfedre som sørget for familie og etterslekt med beinhard jobbing i gruveindustrien. Det er en rik bergverkshistorie på Innherred. Mange var i perioder sysselsatt der. I ettertid er det lett å la seg blende av store tall og verdiskapning. Blodslitet, ulykkene, skaltingen og valtingen med arbeidsfolket må heller ikke skrives i glemmeboka.

Jeg tror også at det er rettferdig mot historien at vi i det ene øyeblikket ler oss fordervet, og i det neste har tårer i øyekroken. Tenk selv hva humoren betyr? For slusken var den nok like viktig som brødet og grauten for å kunne leve og overleve sånne forhold.

Beundring. Jeg er dyp av beundring hva de får til i Helgådalen. For å holde oss til gruvespråket. Her snakker vi om å gjøre gråstein til gull. Det bor enormt mye i bygdefolket når de med få menneskelige ressurser evner å gjennomføre dette. I dager og uker framover skal de ta imot gjester i Bjartan. Teatergeneral Kjell Ottermo satte ord på det, på en måte som mange forsto og kjente seg igjen i, da han i sin hilsen trakk inn og satte dette i sammenheng med trusselbildet som bygdesamfunnet kjenner på i dag. Det er ikke bare å komme her, og komme der ...