Sitter og frisker opp hukommelsen fra tida på -90 tallet, da jeg var leder for Hovedutvalget for helse og sosial i Verdal (1993 – 1999). Det var mange og tøffe diskusjoner om framtidas eldreomsorg, allerede da visste vi hvor mange personer over 80 år det ville bli i 2017 – 2020 - 2025

Det bør ikke komme som en overraskelse på ledelsen i kommunen. Det som er interessant er at på 1990-tallet skulle det ifølge Ap og Krfs sentrale helsepolitikere ikke bygges nye omsorgsboliger. De henviste til en rapport om «Bedre livskvalitet i eldre år» som konkluderte med at 7 av 10 eldre foretrekker institusjon. Denne rapporten viste seg ikke å være holdbar etter at Sosialdepartementet satte et konsulentfirma på saken.

Avisutklipp fra Innherreds Folkeblad Verdalingen og Trønder-Avisa høsten 1998. Da var det også en sterk debatt i Verdal om behovet for omsorgsboliger eller sykeheimsplasser. Daværende leder i hovedutvalget for helsesaker, Atle Vikan, skriver om dette.

Metoden som var brukt holdt ikke faglig forsvarlig nivå. De statlige føringer for eldreomsorg gikk på omsorgsboliger med heldags pleie og omsorg etter behov. Rådmannen foreslo i sin tid å bygge 90 boliger med et tilskudd på 700.000 kroner pr. bolig. Ap og Krf. ble til slutt med på ca 40, for det var på institusjon framtidas 80-åringer skulle bo, forstå det den som vil.

Etter vedtak i ny helseplan ble vi innkalt til fylkesmann Gjørv, om at vi var langt utenfor de nasjonale føringer for framtidas eldreomsorg, og sa så klart ifra som en fylkesmann kunne gjøre, om at dette var uakseptabelt, men til ingen nytte for Ap og Krf. Hadde Verdal kommune fulgt rådmannens forslag hadde det vært økonomi til flere tjenester i eldreomsorgen i dag.

Og jeg tenker at dette er bare 20 år tilbake. Så det viser at en langsiktig strategi der en evner å se muligheter og ha tro på det, er det rette, og ikke kortsiktig, slik Ap og Krf tenkte på 90-tallet.

Det som skjer nå er at strategi etter innfallsmetoden råder, man stenger 24 sykehjemsplasser på Ørmelen som skal gjøres om til omsorgsboliger, uten å ha plasser i stedet. Så går det kort tid, og noen har vært og sett på organisering i helsehus – da er det løsningen. Da går det enda lengre tid før nye tilbud er på plass. Prosjektet kan være bra, men strategien er fullstendig feil, og det er det mange som har gitt uttrykk for – Terje Stensholm - Øystein Walberg – Brita Kleven Thorsvik – Stein Aamdal – Tone S. Haugan m m flere.

Tone S Haugan – tidligere sentral Ap-politiker skriver i et innlegg 26. januar 2017 noe om kjernen i eldreomsorgen – Åpne sykehjemsplasser etter behov, selv om det ikke er «valgår»!

Jeg leser et innlegg av kommunalsjef helse og velferd Anne Kari Haugdal i Innherred 21. januar 2017. Sitat: Bakgrunn for nedleggingen for 24 sykehjemsplasser: Løsningen vi fant for 40 – 50 år siden vil ikke være gode nok for å løse oppgavene vi står ovenfor de neste 10 årene. Sitat slutt.

Det er helt riktig det, men løsningene vi kunne valgt for 20 år siden, hadde vært helt perfekte de neste 10 år. Det er det som kjennetegner langsiktig strategi som Ap og KrF ikke ville være med på, for de eldre skulle bo på institusjon. Ellers vil jeg si at det innlegget fra kommunalsjefen er det mest informative fra ledelsen.

Savner ellers KrFs Tor Petter Abelsen sin stemme i debatten, han var jo veldig framtredende i debatten på 90 tallet sammen med Ap sine helsepolitiske talsmenn, men tolker det vel dit hen at posisjon er god og da er man enig. Krf er jo for meg det fødte omsorgspartiet, men framtidsrettet strategi er kanskje ikke styrken.

Innlegg i Innherred av gruppeleder i Ap, Arild K Pedersen er interessant på flere måter, han vil begynne med den nære forhistorien og noe av kunnskapsgrunnlaget. Jeg håper at jeg har supplert kunnskapsgrunnlaget i nær fortid, i denne sammenhengen er 20 år nær fortid. Pedersen nevner også at vi har en bølgedal av eldre over 80 år – og det gir oss et «tidsvindu» (et nytt begrep for meg) fra 2015 – 2020 er det en ca nedgang på 5 personer, og det er ikke mye å forandre strategi på. Så går han inn på statsbudsjettet for 2017, sitat: der regjeringen bebuder en omlegging av investerings-tilskuddet for bygging av omsorgsboliger og institusjonsplasser. Endringer innebærer at det gis tilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Med netto tilvekst menes at det totale antallet heldøgns omsorgsplasser i kommunen skal øke. Kommuner som mottar tilskudd skal ikke kunne avvikle gamle plasser i takt med at nye tilskuddsfinansierte plasser tas i bruk. Sitat slutt.

Dette skriver en av de mest sentrale personer i Ap. Jeg tolker Pedersen dit hen at de 24 plassene ikke kunne stenges før nye plasser er tilgjengelig, da mister vi tilskudd.

Har jeg fullstendig misforstått? Nei!

Jeg må vel også få lov å være bekymret over Trine Reitan og Silje Sjøvold sin voldsomme reaksjon på Marit Anna Morken sin bruk av kommunens talerstol for en orientering om situasjonen. Innlegget fra Marit Anna i Innherred etterpå er både sakelig og informativt, så for meg ser det ut som situasjonen er litt ubehagelig for den politiske ledelsen.

Så tilbake til overskrifta, før valget i 1999 lovte Ap å flytte 30 institusjonsplasser til Vuku – som det andre sentret i kommunen, eiendomsskatt skulle ikke innføres. Det går kort tid etter valget – eiendomsskatt utredes og innføres. Institusjonsplassene i Vuku hørte vi ikke mer om. Nøkkel-ord: Troverdighet!

Men Ap fikk rent flertall ved valget. Så nok en gang – hadde det vært valgår – full åpning av sykehjemsplasser.

Kommunen bør ta i bruk nødvendige plasser nå og ha god tid på nytt tilbud i helsehus eller andre gode løsninger.

Atle Vikan