Mange tenker kanskje på tuberkulose som en sykdom som var viktig i gamle dager, noe som våre besteforeldre og oldeforeldre var opptatt av. For i dag har vi da både vaksiner og medisiner?
Det er vanskelig for oss i dag å forestille seg de lidelsene og den frykten og uhyggen som fulgte med tuberkulosen bare for noen tiår siden. Det er først vi – etterkrigsgenerasjonen og de som er yngre – som har kunnet føle oss rimelig trygge for denne sykdommen.
Rundt forrige århundreskifte tok tuberkulosen livet av 6 000–7 000 nordmenn årlig, og i løpet av de seksti årene fra 1895 til 1955 kostet sykdommen omtrent 250 000 nordmenns liv. Det var mest unge mennesker mellom 15 og 35 år som fikk tuberkulose. Med sykdommen fulgte mangeårige lidelser, kanskje sanatorieopphold langt fra heimen, isolasjon, frykt og – ikke minst – skam. En av de som best har beskrevet hvordan det var å ha tuberkulose er Dag Skogheim (1928-2015) i boka «Sanatorieliv. Fra tuberkulosens kulturhistorie» (2001).
Ei norsk suksesshistorie
Tuberkulosen har fulgt menneskene til alle tider. Bakterien affiserer oftest lungene, men kan angripe en hvilken som helst del av kroppen. Det er funnet spor av tuberkulose i skjeletter fra Egypt fra ca. 3000 f.Kr. Bakterien som forårsaker sykdommen ble oppdaget av den tyske legen Robert Koch i 1882.
Fra slutten av 1800-tallet ble det utviklet systematiske behandlingsregimer. Det ble en storstilt satsing på sanatorier, helseheimer og pleiehjem, og på det meste regner med at det var omkring 120 helseheimer for tuberkuløse i Norge. Dette, sammen med en storstilt satsing på helseopplysning og hygienetiltak i regi av Norske Kvinners Sanitetsforening, Nasjonalforeningen, Røde Kors, andre frivillige, og regjering og Storting førte til at dødeligheten sank betydelig utover på 1900-tallet.
Det var først i 1943 at den første effektive medisinen, Streptomycin, ble tatt i bruk. Samme året ble Statens skjermbildefotografering opprettet, og i 1947 ble det lovfestet at det var pliktig å møte fram til skjermbildeundersøkelse, dvs. røntgenundersøkelse av lungene.
I 1950- og 1960-årene reiste Statens skjermbildefotografering, ved hjelp av busser og båter, rundt til landets byer og bygder – alle fikk besøk. I 1947 startet en også med BCG-vaksinering av barn, noe som var påbudt ved lov helt til 1995. Sykeligheten og dødeligheten sank ytterligere i årene etter krigen.
HUNT og tuberkulosen
Da en større blodtrykks-undersøkelse ble planlagt i Nord-Trøndelag først på 1980-tallet, ble Statens skjermbildefotografering kontaktet med spørsmål om å bistå med gjennomføringen. De hadde siden 1970-tallet også gjennomført hjerte- og kar-undersøkelser i flere fylker, og hadde både erfaring, personell og utstyr for befolkningsundersøkelser.
Etter hvert som tuberkulosen kom mer under kontroll var frammøtet til skjermbilde blitt frivillig, og bare de med statistisk høyest risiko ble innkalt. Men på dette tidspunktet visste ingen hvor effektiv tuberkulose-overvåkingen egentlig var. Når det likevel skulle gjennomføres en stor befolkningsundersøkelse, ble det bestemt at ikke bare høyt blodtrykk, diabetes og livskvalitet, men at også skjermbilde skulle inkluderes.
Dette ble etter hvert til HUNT1 som startet i 1984. Samarbeidet med Statens skjermbildefotografering (fra 1986 Statens helseundersøkelser) var viktig ved gjennomføringen både ved HUNT1 (1984-86) og HUNT2 (1995-96).
Tuberkulose sprer seg ved dråpesmitte, dvs. at bakterien blir spredd til luften når en person med tuberkulose nyser eller hoster, og personer rundt puster inn luften. Den kan da sette seg i lungene til den som blir smittet og vokse opp der. Derfra kan bakterien via blodet vandre til andre deler av kroppen slik som nyrene, ryggmargen, sentralnervesystemet og hjernen.
Aktuell også i dag
Ved HUNT1 (1984-86) ble det tatt ca. 75 000 skjermbilder, og resultatet var at det ble påvist én – 1 – person med tidligere uoppdaget tuberkulose. På dette tidspunktet kunne vi altså konkludere med at tuberkulosen var under kontroll. Men siden har mye skjedd: Folk reiser oftere til utlandet enn før, det er kommet flere innvandrere til Norge, og dessuten har antibiotikasresistente tuberkelbasiller begynt å spre seg.
I Norge blir det nå registrert ca. 340-400 nye tuberkulosetilfeller i året. Omtrent 85% av nye tilfeller forekommer blant utenlandsfødte, og det antas at de fleste er smittet i sitt opprinnelsesland. I dag inngår BCG-vaksine i vaksinasjonsprogrammet for barn med mor eller far fra land med høy forekomst av tuberkulose.
Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose vaksineres vanligvis på barselavdelingen eller ved første besøk på helsestasjon.
På verdensbasis regner vi med at 1,7 milliarder mennesker er smittet av tuberkulose, og rundt to millioner mennesker dør hvert år. Tuberkulosen er slett ikke bare historie!
Jostein Holmen
Professor og mangeårig allmennlege. Leder for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og HUNT forskningssenter 1984-2008.