BRUSVE/ BRUBORG Storgården Ulve strakte seg en gang fra Levangerelva og helt til dagens E6. I dag er den delt opp i innpå 1000 bruksnummer ( tomter). Å gi en enkel og beviselig historie for alle eiendomsforhold i dette område er mer enn krevende. Et visst innblikk kan man få i boka» Husmannsplasser i Levanger og Frol» ( Levanger 2009), men heller ikke den dyktige gruppa som grov meget grundig i kildene da kunne gi alle svar.

Brusve er et godt bilde på de omskiftelige forholdene der ulike eiere bygger om- kjøper til , eller selger unna deler eller hele eiendommer.

Se vedlagte bilde. Det er fra ca 1880 da den opprinnelige husmannsplassen Brusve nedre var på sitt største som gårdsbruk. Ifølge off.auksjon 20/7 1883 etter lensmann Lynum : Gnr 275/ bnr 9 Brosveet nedre: ca 90 mål + bnr 12 Ulve mellem vestre : ca 116 mål - til sammen vel 200 mål innmark. Gjerdet som er godt synlig ned mot Brusvebrua representerer den opprinnelige grensen mellom gårdene 275 Ulve og 315 Levanger gård . I 1900 kjøpte Sandstadfamilien gården Brusve, men solgte i 1917 selve Brusve nedre ( bnr 9) og beholdt Ulve mellem vestre samt en skogteig ved Tvårråsjøen.

Per Anker Johansen konstaterer at navnet Bruborg første gang dukker opp i 1906. Foto: Steinar Eggen

Bebyggelsen langs Kongevegen var svært gamle husmannsplasser skilt ut fra Ulve. Noen av dem hadde bare fellesnavnet Ulvesvald, og området der ble gjerne kalt Hyllan.

Navnet Bruborg dukker første gang opp i 1906 som 275/47- altså en eiendom som iflg min kilde ( Heimbeck) ble solgt ut fra gården Brusve. I tidsrommet 1914 -1922 ble i alt 30 parseller ( tomter) solgt. Litt opp i bakken ser man det som en gang var Bremers lille sykehus (etablert 1827 ) inntil et gjerde som strekker seg langt oppover. Eiendommen her ble kalt Kjerstineberg og var skilt ut fra Ulve vestre allerede i 1825. Bremers «Aleenborg» ble skilt ut fra den eiendommen igjen.

Da Brusve ble lagt ut for salg etter lensmann Lynums død i 1883, ble altså gårdsbruket Brusve nedre delt opp, og begrepet Bruborg dukket etter hvert opp som – grovt sagt- de åpne områdene midt i dette bildet som etter hvert ble lagt ut til tomter. Navnet beskrev etter hvert et regulert boligområde som ble avgrenset av Kongevegen - Ringvegen og Jamtvegen ( Brusvebakken).

Når leder for Bymuseet påpeker gul farge i et kart over området, er dette nettopp «Bruborg» - et reguleringsområde. I en periode fantes faktisk et kommunalt «Bruborg bygningsråd». Kommunen - dvs. Frol den gang - var reguleringsmyndighet. Kommunen er det også i dag. Eiendomsforholdene i dette området burde rådmannen be bygg og eiendom redegjøre for - dersom det har stor offentlig interesse. Noen er tydeligvis svært interessert i både hvem som har kjøpt- hva som er kjøpt, og ikke minst hvem som har solgt. Bygdedyret har gode levevilkår i Levanger.

På eiendommen Brusve øvre (husmannsplass 275/10) fikk daværende Frol kommune bygge sitt administrasjonsbygg i 1958 like før kommunesammenslutningen. Tomta her har fortsatt eget bruksnummer, og bygget viser fortsatt kommunestyresalen til Frol kommune. Stiftelsen Levanger museum startet her med fotomuseum, men fotomuseet har siden konsolideringen med SNK - uvisst av vilken grunn- i liten grad brukt dette huset annet enn til lagring av foto i et spesialbygd arkiv som fortsatt er i sokkelen her. De øvrige arealer i dette bygget kunne/burde kanskje vært tatt i bruk?

Jeg oppfordrer kommunens ledelse til å klargjøre reguleringsplaner og kommunale eiendomsforhold (bl.a. veger) i det aktuelle området i stedet for å overlate dette til almen forlystelse og synsing. Jeg finner også grunn til – igjen - å oppfordre det offisielle Levanger til en gjennomgang av kommunens egen navnebruk for områdene. Lillemarksbakkene («Bakkan») er et klart begrep som brukes korrekt, mens den øvrige navnebruk synes overlatt til tilfeldighetenes spill. Hva/hvor er Ankolm – Kvilstad - Rønningsberg – Vestgård - Brusve – Ulve - Leira ? Skal disse navnene brukes i offentlig sammenheng, må de etter mitt syn defineres og synliggjøres i kart. De må også brukes. Hvis ikke, er det kanskje like greitt å la humla suse og kalle alt mellom Levangerelva og E6 for Bruborg, slik mange gjør i dag. Burde man ikke ta vare på litt mer av historien ?

Jeg tar nå på verneskoene!

Per Anker Johansen