Verdal kommune er inne i en periode med store endringer. Kommunen vår utfordres som mange andre norske kommuner av endringer i befolkningssammensetning, og ikke minst av at vi er en mellomstor distriktskommune som stadig taper reell, økonomisk handlefrihet som følge av statens inntekts- og tilskudds-regimer.
Dette gir seg utslag i store endringsprosesser blant annet på områdene helse og omsorg, men også på skole og skolestruktur. Midt oppe i disse utfordringene eksisterer imidlertid også et mulighetsrom. Gjennom budsjettet for 2017 har kommunestyret i Verdal kommune lagt fundamentet for et betydelig løft for begge sektorene – til tross for at befolkningsmessige endringer tvinger fram nye strukturer. For å lykkes med omstillingene trengs imidlertid en politikk som henger sammen, som svarer på og faktisk erkjenner de faktiske utfordringene. En annen grunnleggende forutsetning er å holde god orden i økonomien.
Verdal kommune er som de aller fleste andre norske kommuner en såkalt minsteinntektskommune. Det vil si at alle våre inntekter underlegges statlige omfordelingsmekanismer. Enkelt sagt vil det si at Verdal kommune har 95 % av det gjennomsnittlige inntektsnivået for norske kommuner, mens uavhengige målinger viser at vi produserer 100 % av gjennomsnittlig tjenesteomfang og tjenestekvalitet. For å kompensere må Verdal kommune derfor være i kontinuerlig endring og omstilling.
Det er dette som danner bakteppet for at Verdal kommune nå tvinges inn i strukturdebatter både når det gjelder skolestruktur, men også til dels helse- og omsorgsstruktur. Vi vet at antallet mennesker over 80 år vil øke voldsomt i perioden mellom 2020 og 2030. Samtidig vet vi at dagens skolestruktur i Verdal kommune er designet for et langt høyere elevtall enn det som er tilfellet i dag – og ikke minst om noen år framover i tid. For at ressursene skal kunne fordeles så rettferdig som mulig må derfor større deler av ressursbruken kanaliseres inn mot et behov på omsorgssektoren som vi vet kommer i årene fremover. Da er det ikke handlingsrom for å holde seg med en skolestruktur med stor overkapasitet. Det går rett og slett ikke i hop.
Omstilling i Verdal kommune er imidlertid ikke noe nytt. Verdal kommune er som lokalsamfunn vant til å være i omstilling, enten det foregår i vårt konjunkturutsatte næringsliv eller i kommuneorganisasjonen. På den siste femårsperioden har organisasjonen i Verdal kommune evnet å nedjustere aktivitetsnivået i kommunen med om lag 40 millioner kr, samtidig som kommunen får enormt gode tilbakemeldinger på brukertilfredshet i blant annet «Borgerundersøkelsen» – nå senest på senhøsten i 2016. Mye godt arbeid legges ned i alle kommunens enheter for at fellesskapet skal få nyte godt av kommunens velferdstjenester. Samtidig hadde ikke dette vært mulig uten en politikk som er i stand til å prioritere, og politikere som er villige til å ta også de vanskelige beslutningene. Alternativet er tapt styringsfart, svekkede kommunale tjenester og ikke minst uro og misnøye i lokalbefolkningen.
Samtidig er inntektssituasjonen – som vi tidligere har vært inne på - utenfor norske kommuners kontroll. Inntektene kommer fra staten. Det er utgiftene kommunen først og fremst har kontroll over, og god orden i økonomien fordrer derfor streng kostnadsstyring. Med tanke på dette så er det faktisk svært godt levert når Verdal kommune har levert blå tall i regnskapene i 10 av de siste 12 årene. Samtidig er de to røde årene i 2013 og 2014 blitt til blå tall i 2015 og til et rekordoverskudd i 2016. Selv om ledere og ansatte skal ha mye av æren er det likevel ikke slik at det er uten betydning hvilke politiske beslutninger som blir tatt. Det er dette som er lokalpolitikerens lodd i livet: Å ta de tøffe beslutningene når det røyner på, og å ta disse beslutningene til rett tid. Vi ønsker på dette grunnlaget å utfordre Verdalspolitikken – samlet – til å være med å ta ansvar i en periode da det er tunge, underliggende samfunnsendringer på gang i Norge, som også lokalt gjør det tvingende nødvendig også å ta de vanskelige, politiske beslutningene.
I denne sammenhengen vil vi imidlertid understreke at det er helt tvingende nødvendig at Verdal kommune forsøker å holde seg med økonomisk overskudd. Økonomiske underskudd går utover den kommunale tjenesteproduksjonen og svekker kommuneorganisasjonens utviklingskraft. Dette vil ramme de mest sårbare gruppene som er mest avhengige av tjenestene. For oss som sosialdemokrater er dette en uakseptabel situasjon å sette kommunen i. Rettferdig fordeling mellom samfunnsgrupper og brukere av det kommunale tjenestetilbudet må være ledestjernen.
Alternativet – med røde tall i regnskapet – vil være svært krevende, økonomiske snuoperasjoner på senere tidspunkt – og i verste fall, dersom kommunen havner på Fylkesmannens ROBEK-liste, heller ikke på våre egne premisser. Da blir kommunen satt under Fylkesmannens administrasjon – uten påvirkningsmuligheter - og budsjettet kommer utenfor lokaldemokratiets kontroll. Med andre ord: Det aller verste som kan skje er at kommunen fører en uansvarlig økonomisk politikk. Etter et svært turbulent politisk tiår på 1990-tallet havnet Verdal kommune i den situasjonen. Det kan dokumenteres - målt etter en rekke ulike indikatorer - at 1990-tallet er det dårligste tiåret for Verdal kommune i etterkrigstiden. Dit skal vi ikke igjen!
Med et godt resultat i 2016 har Verdal kommune en reserve å tære på dersom det skulle bli nødvendig, men rekordresultatet for 2016 bærer ikke bud om enklere, økonomiske kår i 2017. Dette er det svært viktig at lokalpolitikken tar innover seg i månedene som kommer. Samtidig er det helt avgjørende at Verdal kommune makter å bygge opp noen reserver gjennom god drift – særlig med tanke på de meget offensive løftene vi planlegger på helse og velferd, men også på skolesektoren, i årene fremover.
Bjørn Iversen
Ordfører (Ap)
Verdal kommune
Arild Pedersen
Gruppeleder
Verdal Ap