Det er med stor interesse vi leser utredningen om skolestruktur som nå er lagt ut til høring. Vi var spente på om Brita Kleven Torsvik fikk rett i sin redsel for at dette ble en skinnprosess for å etterkomme ønske fra posisjonspolitikerne om skolenedleggelser.

Det er dessverre verre enn som så. Grunnlaget politikerne nå får fremlagt for å ta avgjørelser som angår hele Verdals skole- (og bosettings-) struktur, bygger etter vår mening i stor grad på fiktive og konstruerte tall. Høringsdokumentet er omfattende å sette seg inn i, men følg oss nå på en liten gjennomgang av hovedtrekkene:

Høringsdokumentet er lagt opp med et null-forslag der dagens skolestruktur beholdes. De andre strukturendringsforslagenes kostnader og besparelser tar utgangspunkt i null-forslagets investeringskostnader. Disse er satt til 401 millioner kroner.I mars 2016 la rådmannen fram framdriftsplan for oppgradering av dagens skolestruktur til akseptabel standard, med en kostnad på 56,3 millioner.

Hvorfor har det å beholde dagens skolestruktur nå fått en økt kostnadsramme på 344,7 millioner?

Jo, i null-forslaget har rådmannen nå lagt inn en fullstendig oppgradering av alle skoler (unntatt Verdalsøra) til TEK10 standard. I tillegg mener rådmannen at verdalsskolene totalt sett skal bygge 1950 kvadratmeter tilbygg på eksisterende skolebygg (tross allerede stor overkapasitet, ifølge ledende politikere). Vi bruker Leksdal skole som et eksempel, men slike økninger i kostnadene er lagt til grunn for alle skolene: I mars 2016 mente rådmannen at Leksdal skole trengte nye vinduer og dører, bordkledning og ventilasjon. Kostnad: 1,7 millioner kroner. I mars 2017 (0-forslaget) mener rådmannen at Leksdal skole har behov for fullstendig oppgradering til TEK 10, og et tilbygg på 150 kvadratmeter til en sum av 20 millioner kroner. Kantine? Vi ønsker ikke kantine. Vi ønsker å beholde skolen vår.

Det er slike forutsetninger rådmannen har lagt til grunn for beregninger i høringsdokumentet. Vi ønsker å se det politiske vedtaket som gir støtte til en slik ekstravaganse. Hoveddelen av de 344,7 millionene rådmannen i løpet av ett år har økt sin kostnadsramme med i null-forslaget, kan være lite annet enn fantasipenger. De ville uansett neppe ha blitt brukt!

Hva vil dette ha å si for de andre alternativene i høringsdokumentet? Når alle besparelser beregnes ut fra et fiktivt tall, vil også besparelsene bli fiktive. Dersom vi bruker rådmannens egne tall fra mars 2016 om oppgradering av dagens skolestruktur på 56,3 millioner som null- alternativ, vil nedleggelse av grendeskolene (alternativ 3 i høringsdokumentet) gi en årlig kostnadsøkning på 0,7 millioner kroner i stedet for en innsparing på 11,7 millioner! Dette må politikerne merke seg.Vi fortjener et faktabasert grunnlag for offentlig debatt og politiske beslutninger. På høringsdokumentets side 18 skriver rådmannen: «For at vi skal få en innsparing på struktur i 2017 betyr det at denne saken må være ferdig behandlet og vedtak fattet senest juni 2017. Derfor er det ikke tid og rom for å sette i gang et stort utredningsarbeid før rådmannens vurdering legges frem» Dokumentet er preget av hastverksarbeid. Tallene som presenteres er i beste fall tvilsomme.

Når kommunen i tillegg gikk med over 30 millioner kroner i pluss i 2016, oppleves dette respektløst. Konsekvensene av kan bli store både for kommuneøkonomi, velferdstilbud og lokalsamfunn.

Da bør kommunen ta seg tid til å gjøre et skikkelig arbeid i skolestrukturprosessen.

For oss handler dette om framtiden til våre barn – ikke oppkonstruerte regnestykker i et dokument.

Randi S Hallem

For FAU i Leksdal