Høyres partiprogram er blitt så mykt at det kan brukes til å pusse nesen på små barn. Det var politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv som på sitt vis gjorde denne observasjonen i en kommentar i Dagens Næringsliv på mandag. Erna Solberg-linjen er, ifølge Alstadheim, et Høyre som skal være mykt og pragmatisk, samarbeidsvennlig, optimistisk og ufarlig.

Mer og mer lik. Et Høyre-medlem jeg kjenner kastet ut noenlunde dette spørsmålet på Facebook like oppunder partiets landsmøte: Hvorfor kan ikke de to store partiene, altså Ap og Høyre, gå sammen og ta rotta på resten av partiene. Det var nok hennes mening at de to store nå er så lik, og at det ville vært best for landet om de regjerte sammen. På den måten kunne man også sette de små utgiftspartiene på gangen. Slik fikk vi litt ro og orden innenfor politikken.

Det er nok klangbunn for slike holdninger i mange miljø. Det hadde sikkert også vært fullt mulig, om viljen var der, til å forene de to klassiske motstanderne i norsk politikk. Det er helt klar forskjell på Ap og Høyre. Men de er nok ikke større enn at de kunne regjere sammen om det ble aktuelt. Høyre beveger seg mot sentrum i norsk politikk. Det har også Arbeiderpartiet gjort. Dermed begynner det å bli trangt i midten, og sikkert mulig å skvise noen partier, hvis de største hadde bestemt seg for det.

En dårlig idé. Jeg tror at dette er en dårlig idé. Heller enn å søke mot det som forener, bør de to store lete etter forskjellene. Erfaringer fra andre land forteller oss at når tradisjonelle motstandere i politikken finner hverandre i et regjeringssamarbeid åpner det opp rom for politiske aktører man i utgangspunktet ikke ønsker å gi så veldig mye makt. De tradisjonelle partiene sliter i flere europeiske land. Det gjelder ikke minst i et av de land som har et nært forestående valg, i Nederland hvor velgerne går til urnene nå på torsdag.

Det er ikke noe sjakktrekk å konstruere opp uenighet for uenighetenes skyld. Men det er heller ikke noe bedre å gjøre det motsatte. I et godt fungerende demokrati trenger vi politiske motpoler som klarer å vise at de utgjør en forskjell. Det er derfor ikke noe godt tegn at Høyre beveger seg enda mer mot midten.

(Lederkommentar i Innherred 14. mars 2017)