Les også: Brannmannskapene i Verdal vil bryte med Levanger

Skylddeling? Det er skrevet og sagt mye etter at verdalsdelegasjonen første gang forlot forhandlingsbordet i Levanger rådhus for ganske nøyaktig ett år sida. Mange vil være enig med meg i at mye av dette kunne og burde vært usagt. Enkelte aktører har gjennom sin deltakelse bidratt mer med bensin på bålet, enn det motsatte. Hvem disse er, kommer an på øynene som ser. I Verdal vil mange først og fremst rette pekefingeren mot ordføreren og varaordføreren i Levanger. Sett fra Levangers side har de nok lettere for å finne syndebukken på andre siden av Rinnelva, der også ordføreren og en viss gruppeleder er dem som blir mest omtalt og utpekt som grunn til at det har gått som det har gått.

Les også redaktørens leder om felles storkjøkken som det ikke ble noe av.

Den som har ambisjon om å gjøre seg til dommer har ingen enkel jobb med å fordele skylda for det som har oppstått i kjølvannet av kommunesammenslåingsdebatten. For min del har jeg mest lyst til å bruke begrepet skylddeling. Jeg tror i alle fall at ingen av de nevnte herrer vil bli trodd om de forsøker seg på ansvarsfraskrivelse. Det er minst to parter i en krangel.

Kostbar krangel. Jeg tror det er mange som sier seg enig i at det vi ser er uheldig. Samtidig er det vanskelig å anvise vegen ut av uføret. Vel er det enkeltpersoner vi kan rette pekefingeren imot. De har på hver sin kant en stor heiagjeng som synes det er til pass for motparten at det går som det går. Derfor er det grunn til å frykte at det blir flest tapere i kjølvannet av dette. Faren er også åpenbar for at følgen av alenegang blir dyrere og dårligere tjenesteproduksjon. Vi hadde nok fått mer for pengene om vi hadde vært i stand til å søke gode løsninger enn splitt og splid. Dette er kostbart som underholdning. Noen vil gå enda lenger og si at det vi er vitne til er direkte uverdig.

(Lederkommentar i Innherred 17. mars 2017)