Kommunedelplan Verdal byområde (sentrumsplanen) er snart klar for sluttbehandling i kommunestyret. Et særdeles omfattende planfaglig arbeid, samt en grundig politisk behandling i komité plan og samfunn – utgjør grunnlaget for endelig vedtak av en grunnleggende plan for tilrettelegging av livskvalitet og vekst av verdalssamfunnet med en tidshorisont frem mot 2030. Sammen med kommuneplanens arealdel er dette sentrale verktøy for samfunnsutviklingen i årene fremover.

De grunnleggende pilarene som verdalssamfunnet hviler på, og de mange enkeltgrep for å styre samfunnsutviklingen i ønsket retning – må gjenspeiles i planverket. Gjennom å frigjøre betydelig mer areal for industri vil sentrumsplanen utgjøre det styringsdokumentet som er nødvendig for å gi næringslivet de muligheter for utvikling som er påkrevet, og som kommunen og regionen er så avhengig av. Gjennom å legge til rette for tilstrekkelig med areal for boligbygging i variert omfang og rettet mot ulike behov, gjennom fortetting og regulering av nye område - bidrar planverket til å nå viktige mål for en offensiv bosettingspolitikk. Eksempler på dette er utvikling av nye boligtomter i Leklemsåsen, fortetting i sentrum samt avklaring av områder for spredt boligbygging.

I en artikkel i Trønder-Avisa 13. mars omtales viktige demografiske endringer i Nord-Trøndelag - antallet eldre øker, mens antallet nyfødte synker. Eksempelvis så har antallet barn under ett år i fylket sunket med 18% siden 1990. Lavere fødselstall kan fort bety befolkningsnedgang på sikt. I artikkelen påpekes også hvor viktig jobbmuligheter er for at en kommune skal fremstå som attraktiv for blant annet småbarnsfamilier. Også Verdal føyer seg inn i dette bildet. Siden 1950 er det kun fire år hvor det har vært færre enn 150 fødsler i Verdal – i 1960 og i de tre siste årene 2014, 2015 og 2016. Ser vi på prognosene for de kommende 10-15 år, så er også de «krevende» - for å si det på den måten.

En offensiv politikk er åpenbart nødvendig for å oppnå vekst og utvikling. Arbeid og muligheten til å skaffe seg dette, er både en nødvendighet og en forutsetning. Arbeidsplasser og bosetting henger sammen og påvirker i sin tur etterspørselen etter offentlige tjenester og ønsket om bolyst i neste omgang. I en kommune som Verdal hvor tre av fire jobber i privat sektor, er det helt sentralt at det legges til rette for og stimuleres til vekst for konkurranseutsatte virksomheter. Dette er også en sentral forutsetning for å trygge og videreutvikle det offentlige tjenestetilbudet. De store tjenesteområdene oppvekst/skole og helse og den velferd de medfører, er naturlig nok avhengig av den økonomi og den bolyst vi klarer å skape. Som kjent følger statlige overføringer innbyggeren (ikke arbeidsplassen) og interessen for å jobbe og bo i kommunen, vil ha en avgjørende innvirkning både på mulighetene og etterspørselen etter forskjellige tjenester.

Dagens økonomiske utfordringer på driftsbudsjettet i kommunen skyldes ikke dårlig økonomistyring, men derimot inntektsbortfall på grunn av endringer i fødselstall over tid - og spesielt de siste årene. I siste tiårsperiode frem til og med 2016 har dette inntektsbortfallet utgjort ca. 19 mill. årlig på skolebudsjettet.

Dessuten viser de faktiske fødselstall i gruppen 1-6 år at vi får ytterligere 10 mill. i årlig nedgang i årene fremover, til sammen ca. 29 mill. årlig reduksjon i det totale skolebudsjettet. Det sier seg selv at dette må få strukturelle endringer.

Den demografiske utviklingen er altså slik at elevtallet i skolen blir lavere, kapasitetsbehovet innen skolesektoren blir mindre – det blir overkapasitet - mens det motsatte er tilfellet innen pleie og omsorg. Investeringsbehovet må ses i lys av kapasitetsbehovet, noe som også er en viktig forutsetning for å nå de mål vi setter oss for kvaliteten på tjenestetilbudet.

Det økonomiske fundamentet er helt avgjørende for å skape det lokalsamfunn vi ønsker, både i bygd og by. En bærekraftig økonomi, som muliggjør tjenesteyting til forventet kvalitet, er avhengig av at vi rigger oss med en robust økonomisk plattform. De strukturer vi bygger, de investeringer vi gjør, og den drift vi holder oss med – må optimaliseres for å nå de muligheter og mål som er ønskelig å forfølge. Kommuneøkonomi og samfunnsutvikling har blant annet det til felles at ting henger sammen - gjør man den ene så påvirker man noe annet.

Gjennom godt planarbeid på mange nivå, gjennom behovs- og kapasitetstilpasning i tjenestetilbudet samt økonomisk godt hushold, legges også grunnlaget for bolyst for innbyggerne i Verdal. I denne «kampen om innbyggeren» bidrar kommunen på en rekke områder og noen få utvalgte eksempler er bygging av ny barnehage i Vuku, en rekke utbyggings- og utbedringsprosjekter innenfor vann og avløp (eks. vannledning til Ulvilla), ny bru ved Holmen, boligfelt i Lysthaugen og soner for spredt boligbygging.

En lang rekke tiltak skal på tilsvarende måte bidra til et levende sentrum. Sentrumsplanen er retningsgivende for utviklingen av verdalssamfunnet i mange år fremover. Den betydning den har, det konsekvensbildet den frembringer og de prosesser den genererer er uhyre interessante, samfunnsovergripende og strukturbyggende på samme tid. Den er et godt eksempel på hvordan en kommunedelplan og planer i sin alminnelighet, gjennom godt administrativt og politisk håndverk, kan utgjøre et sentralt og slagkraftig verktøy for et lokalsamfunn i utvikling. Når planen etterleves og når tilnærmingen til sammenhengene i den gir seg utslag i det løpende politiske arbeidet, blir planverk av denne typen et grunnlag for livskvalitet og vekst - et grunnlag for det gode liv.

Bjørn Iversen

Ordfører (Ap)

Ove Morten Haugan

Leder komité plan og samfunn (Ap)