Innlegget om hytterenovasjon er skrevet av (fra venstre) Geir Tore Leira, Asle Hasselvold og Ester Stølan.

Innlegget om hytterenovasjon er skrevet av (fra venstre) Geir Tore Leira, Asle Hasselvold og Ester Stølan.

Derfor har vi hytterenovasjon

Renovasjonsfolket redegjør.

Det bygges stadig flere hytter, og de har høyere standard enn før. Det enkle livet i naturen har fått sin pris, og dette betyr at også avfall fra hytta er et tema som må vies oppmerksomhet. Kommunene er pålagt å ha en renovasjonsordning for hytter, og denne må hytteeierne betale for.

I følge SSB har antallet hytter i Midt-Norge økt med 15% de siste 10 årene. For mange er det enkle hyttelivet byttet ut med alle nødvendige fasiliteter, bekvemmeligheter og høyteknologi. Det er allerede 10 år siden hytta tok igjen huset i gjennomsnittsstørrelse i Norge. En undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt i 2008 viste at forbrukskostnadene ved å eie en hytte er i gjennomsnitt 60 000 kr pr år. 15 000 gikk til bruksbetinget forbruk, og 25 000 til oppussing og oppgradering. Dette er allerede 9 år siden, det er grunn til å tro at forbruket er høyere nå.

Hytterenovasjon , er en lovpålagt og nødvendig ordning. Uansett standard på hytta genereres avfall, og dette er avfall som kommunene er pålagt å ta hånd om. Derfor finnes det i de fleste kommuner en ordning for hytterenovasjon. Noen steder har dette skapt stor debatt og en del misnøye blant hytteeierne. Det har også vært heftig politisk debattert, og en har snudd hver stein for å finne ut om dette virkelig er nødvendig. Konklusjonen er klar: Forurensningsloven pålegger kommunene å samle inn husholdningsavfall, et begrep som også inkluderer avfall fra hytter og fritidsboliger. Alle kommuner har altså plikt til å ha en renovasjonsordning for avfall fra både fritids- og helårsboliger. Avgiften skal kommunene kreve inn per eiendom, så har man to eiendommer betyr det to avgifter.

«Men vi har jo ikke søppel på hytta!» SSB skriver i 2014 at for hver 1000 kroner som går til forbruk, kaster vi 2 kg avfall. Selv om mange mener at de nesten ikke har avfall på hytta, og at de totalt sett ikke produserer mer avfall fordi de ikke kaster noe hjemme når de er på hytta, er det ikke til å unngå at to eiendommer genererer mer avfall enn én. Kanskje ikke det dobbelte, men med et gjennomsnittlig forbruk på 60 000 kroner i året skapes ekstra avfall som ikke hadde oppstått uten hytta. I tillegg kommer avfallet som oppstår under bygging og vedlikehold av hytta.

Forurenser skal betale – men til selvkost. Et viktig prinsipp i norsk avfallspolitikk, er at forurenser skal betale. Den som produserer avfall, skal dekke kostnadene ved dette. Innsamling og behandling av avfall er ikke gratis. Selv om hytteeiere selv har fraktet avfallet sitt hjem eller til nærmeste leveringssted, er det fortsatt kostnader igjen med omlasting, ettersortering, videretransport og gjenvinning. I kommuner der hytterenovasjonsordningen ikke er innført, er det de fastboende som tar disse kostnadene for hytteeierne. Den lovpålagte tjenesten med innsamling av husholdningsavfall skal nemlig leveres til selvkost, det vil si at innbyggerne skal betale det tjenesten koster, verken mer eller mindre. Der det finnes en hytterenovasjonsordning, føres et eget selvkostregnskap for dette slik at inntektene her ikke skal kunne brukes til å finansiere øvrig renovasjon, men kun dekke kostnadene ved innsamling og behandling av avfall fra hytter.

Verken renovasjonsselskapene eller kommunene har lov til å tjene penger på innsamlingen av avfallet. Et eventuelt overskudd må i så fall føres tilbake til abonnentene i form av redusert gebyr.

Økt gjenvinning er et mål. Avfall fra hytter og fritidsboliger har lenge blitt behandlet kun som restavfall og dermed sendt til forbrenning. Dette er en enorm sløsing med ressurser. I avfallet ligger gode materialer som kan brukes på nytt. Vi vet at mange også ønsker å sortere når de er på hytta. Derfor satses det på at også hytteeiere etter hvert får et kildesorteringstilbud på lik linje med husholdningene.

Dette er heller ikke gratis. Miljø koster penger, men vi er nødt til å ta kostnadene. Vi må jobbe for å holde ressursene lengst mulig i kretsløpet, og unngå ny produksjon der det er mulig.

Sist men ikke minst – hytteeierne skal føle at tilbudet er i tråd med deres forventninger. Returpunktene skal se ordentlige ut, de skal ha jevnlig tilsyn og vedlikehold og noen trenger også kameraovervåkning. De skal tømmes ofte nok og være tilgjengelige. Her må renovasjonsselskapene finne en løsning som er mulig å forsvare økonomisk og samtidig gi god service. Brukerne skal oppleve at de får noe igjen for avgiftene de må betale.

Ettersom hytterenovasjonsordningen skal betales av hytteeierne, er det viktig at den ikke misbrukes av andre som ikke er med på spleiselaget. Hyttecontainerne på returpunkt skal IKKE benyttes av næringsliv eller private husholdninger. Dette er noe vi renovasjonsselskap ser alvorlig på og jobber med å forhindre. Prinsippet om at forurenser skal betale fravikes hvis andre kan kaste avfall gratis på hytteeiernes bekostning.

Renovasjonsordningen må følge med i tiden. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre tjenestene våre, men det er mange hensyn å ta. Vi ønsker innspill fra de berørte innbyggere og velforeninger velkomne, og håper at vi i fellesskap kan løse oppgaven vi er pålagt til det beste for både innbyggere, hytteeiere og miljøet.

Kilder: SSB – Avfall frå hushalda 2014: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfkomm/aar/2015-07-07

Transportøkonomisk institutt: Nasjonal fritidsboligundersøkelse 2008 (https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=23992)

Geir Tore Leira

administrerende direktør,

Innherred Renovasjon IKS

Ester Stølan

enhetsleder renovasjon,

Steinkjer kommune

Asle Hasselvold

daglig leder, Midtre Namdal

avfallsselskap IKS

Mer å lese på Innherred:
 
Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.
Leses nå
 

Innherred-skoler skal hoppe for harde livet

Tirsdag 2. mai går startskuddet for Nasjonalforeningen for folkehelsens store hoppetaukonkurranse, der åtte barneskoler på Innherred er med.

Refleksjon

Tanker om mine medsøstre

Reem skriver om kvinner som krever sine rettigheter og gjør opprør.

Ti år med Statement - nå med nytt sted og nye aktiviteter

Ungdomsskoleelevene i Verdal samles i år i Vukuhallen dagen før dagen - til usedvanlig mye moro.

Fyller Skognhallen med rodeo-okser, laser tag og 3D-twister

Håper å doble fjorårets besøkstall på arrangementet «The Happening».

Åpner diger bruktbutikk i Verdal

NLM Gjenbruk flytter fra Røra og åpner i nye lokaler i Verdal.

Erfaringer fra Verdal ble tatt opp i Stortingets spørretime

Innleid arbeidskraft var sentralt tema i ordvekslingen.

Dagens leder

Virkeligheten blir opplevd forskjellig

Svekkelse av arbeidstakernes rettigheter er spørsmål vi vil høre mye om framover.

Gammelordføreren trår til på nytt

Odd Thraning er en del av supportergjengen fra Stallions som torsdag deltar på dugnaden på nybanen på Moan.

Fort gjort å forhandle kommunelønn

Enighet i kommuneoppgjøret etter én time med lønnsforhandlinger.

Bød inn på kaffeslabberas etter cupavansement

Håkon Lyngsmo syntes det måtte være såpass da Verdal avanserte til andre runde.