Innlegg

Kulturarenaer i Levanger

Bruk mer tid. Sats på det vi har, ikke minst Festiviteten, mener Per Anker Johansen.

SATS PÅ FESTIVITETEN Per Anker Johansen er ikke imponert over de nye kulturutredningene i Levanger. Sats på det vi har, ikke minst Festiviteten (bildet) og bruk lengre tid på å finne de gode løsninger, er hans konklusjon.

Debatt
Allmenheten var igjen invitert til et høringsmøte omkring kulturarenaer like før påske og mange møtte opp på biblioteket.. Jeg kan ikke se at noen lokalavis har hatt et fyldig referat derfra. Det kan muligens være fordi rekken av høringer og allmøter nå er så lang at noen kanskje har mistet tråden – og interessen?

LES MER: Her kan du lese mer om forslagene som er lagt fram fram fra kultursjef Guri M. Sivertsen og en arbeidsgruppe som har utredet flere kulturbygg i Levanger.

Det er en stor utfordring at flere aktører i debatten tydeligvis har drømmer og forhåpninger som passer bedre for et noe større sted. Levanger er akkurat for lite, og tettstedet har dessuten på forskjellig vis blitt utarmet. Terje Carlsen skrev noe om kunsten å ødelegge en by. Identitetskrisen er påtagelig, og stadig flere snakker om det som var. Det har imidlertid skjedd mange positive ting i de senere årene. Problemet er at dette drukner i det som ikke er bra, og det som ikke har skjedd.

VASKERIET KAN BLI DYRT Per Anker Johansen er ikke imponert over utredningsarbeidet som er gjort i forhold til det gamle vaskeriet som kulturarena.Foto: Marte Skjesol

I en meget lang rekke av «høringsmøter» satt vi som har vært med lenge med en følelse av å skulle opplyses: Slik blir det, og det blir bra. Dersom det var intensjonen , har jeg noen spørsmål:

Håndlykken - en meget erfaren konsulent for x antall kulturhusbygninger i Norge på CV-en- gikk gjennom skissen som plangruppa hadde lansert. Vi lyttet intenst til ham som var invitert som utenforstående for å gi sine nøytrale faglige vurderinger. Han åpnet i alle fall med å understreke at han ikke hadde noen andre preferanser. Det er alltid godt med friske øyne.

a) Festiviteten hadde han sterke følelser for, og viste til at tre små kinosaler rundt en tilbakeført Festsal ville vært meget interessant. Han brukte faktisk enda sterkere ord. . Med bare en sal har kinoen i Festiviteten hatt en fin økning i besøkstall i 2016. Kultursjefen slo senere fast at Festivitetsområdet kun var aktuelt som Festsal , og nevnte faktisk at grunnen rundt Festiviteten kunne komme til å bli fredet – om jeg hørte rett. Det høres mer enn merkelig ut for meg at Riksantikvaren driver fredningen så langt. Arkeologene fant en åker mellom Festiviteten og Musikkens hus. Resten er endevendt mange ganger. Etter mitt syn har kommunen forsømt seg her. Det er åpenbart at kinoen skal være i sentrum, og det ville være meget naturlig at små moderne kinosaler kom opp rundt en av Norges eldste kinosaler. En «ensom « Festsal kan lett havne i en økonomisk bakevje.

b) Biblioteket. Det er allmenn forståelse for bibliotekets aktivitet og rolle. Det er vist ulike skisser – noen der biblioteket som en begynnelse tar i bruk 2. etasje og dermed med forholdsvis små investeringer får et areal mer i tråd med det som ønskes. Skal bygget inneholde aktiviteter utover moderne bibliotekdrift, må det bygges i høyden. Tomta setter sine begrensinger, og utvidet parkering må løses i underjordisk anlegg under dagens bygg. På sikt burde alt bygges nytt. Det er en meget stor investering ifølge kultursjefen.

c) Smultringen. Håndlykken var spørrende til om Levanger egentlig var stor nok til å spre kulturarenaer slik at man fikk en «smultring» der hullet i midten (deler av sentrum) er uten kulturarena (altså tomt), og så stort at folk velger bil for å forflytte seg mellom kulturarenaene. Han var dessuten meget klar på at en eller annen form for næring måtte på plass før man eventuelt gikk i gang med storstilt kulturutbygging på havna. Med 20000 innbyggere i kommunen kan vi ikke sammenligne oss med hvordan vesentlig større kommuner løser sine utfordringer. Å skape en økonomisk lønnsom drift er langt vanskeligere enn å bygge. En sal med over 400 seter regnes i dag som minimum for en stor scene. Riksteateret er ikke de som har de største kravene. Trønderhallen har vist et bruksområde for slike helt store arrangementer. Skal man daglig drifte en stor scene og sal, betinger det konferanser og lignende inntektsmuligheter- altså et hotell eller tilsvarende. Dette må være på plass før bygging påpekte konsulenten.

d) Vaskeriet. Som ekspert på moderne kulturbygg hadde Håndlykken en lang rekke spørsmål til omgjøringsprosessen av en vaskeribygning på havna til funksjonelt kulturhus. Han påpekte bygningsmessige forhold som han mente var for dårlig utredet og kostnadsberegnet. Det gjaldt bl.a. heving av tak-funksjonelle back-stage løsninger med lagring og flytting av utstyr-plassering av salene i forhold til hverandre. Etter hans innlegg satt undertegnede med en bestemt følelse av at han langt på veg var enig med det som var Roar Tromsdals konklusjon omkring det samme bygget i en artikkel i T-A. Den erfarne teatermannen Tromsdal konkluderte i grunnen med at betongsålen (gulvet) i Vaskeriet kunne egne seg som utgangspunkt for omgjøringen. Alt annet burde rives for å gi rom for moderne tenkning. Begge sier, etter min mening, at utredningene omkring Vaskeriet gir et for positivt økonomisk og teknisk resultat. Bygging her vil koste langt mer enn det som er vist i plangruppas konklusjon. Jeg var overrasket over at bygningskyndige som satt i salen ikke stilte oppfølgingsspørsmål omkring dette sentrale spørsmålet. Dessuten er jeg oppgitt over at verken Tromsdal og Håndlykken er kontaktet på et langt tidligere tidspunkt. De kunne tydeligvis ha kommet med gode innspill. Nå ble det - mentalt - som å rykke tilbake til start - enda en gang.

e) Økonomi: Representanter for det politiske miljø påpekte på møtet kommunens store lånegjeld. Ingen kan benekte et slikt poeng, men allmenheten trenger nok forklaring til minst to forhold: 1.Allerede før fredningsbestemmelsene kom , hadde kommunen tilbud om å kjøpe nærmeste eiendom til Festiviteten, Johansengården for en meget lav sum. Etter at fredningen kom, ble Levanger-Avisas bygning også tilbudt kommunen. Hvorfor kjøpte man ikke , og eventuelt leide ut i påvente av bygging rundt Festiviteten? Svaret er åpenbart: sentrale kommunale aktører ville ikke. Hva vilje betyr, har vi flere eksempler på, dersom vi vender blikket mot idretten.

2. I idretten har millionene drysset jevnt og trutt - noen ganger uten særlig betenkningstid. Dermed er det skapt virkelig gode forhold for ulike idrettsaktiviteter. Den delen av kulturbegrepet som noen kaller allmenn kultur og scenekunst lever imidlertid under ganske lav prioritering og endeløse høringer og rapporter. Hvorfor det?

I nabokommuner startes kulturutvikling, i Levanger drøfter vi om vi skal gjøre noe. Det har vi holdt på i mer enn 30 år. Noen av oss er hørt så mange ganger at vi tviler på om vi egentlig blir hørt. Vi velger da kanskje å tie. Kanskje er det like greitt? Mine tanker omkring temaet har for lengst gått ut på dato. Ettersom det nå pågår en høring fram til 1. mai , kan jeg likevel ikke la denne siste sjansen gå fra meg. Derfor:

Jeg savner en skikkelig begrunnelse for hvorfor man ikke undersøker om alle tog for utvikling av et kulturelt tyngdepunkt i og rundt Festiviteten (Kulturkvartalet) har gått. Heller ikke jeg makter å forstå hvorfor man ikke så/ser de omkringliggende kulturarenaer og samspillsmulighetene der. Fremfor alt: mulighetene for å starte arbeidet et sted som kan gi en overkommelig økonomisk start på kulturarenaprosessen. Når det gjelder Vaskeriet som nærmest dalte ned på en blå sky, håper jeg virkelig at man ikke bygger noe som ikke holder teaterfaglige mål. Konsulent Håndlykken helte kaldt blod i mine årer. Dessuten ble det på møtet på nytt slått fast at et slikt storprosjekt venter på flere bidragsytere (hotell, næring). Dette har man ennå ikke noen løsning på.

Derfor: Tenk nøye gjennom «smultring-effekten», og start i mellomtiden med å utvikle det som allerede er i gang som velfungerende nav og identitetsbærere.

Per Anker Johansen