I ett lengre avisinnlegg redegjør direktøren i Innherred Renovasjon (IR), Geir Tore Leira, m/flere hvorfor vi må ha hytterenovasjon, og i den anledning fremføres noen snodige argumenter ut i fra uforstandig bruk av statistikk. Blant annet hevdes det at mengde avfall er direkte relatert til hyttas forbrukskostnader. Vel, dersom så er tilfelle må det vel være slik at en kostbar forsikring representere et større forurensingspotensiale enn en billig forsikring? Og det samme må vel gjelde for en tomflaske fra en kostbar vin kontra en billig vin?
Les mer: Her finner du en oversikt over de fleste sakene vi har skrevet om hytterenovasjon
Dersom en inkluderer landstedene i Oslo-fjorden samt luksushyttene på Geilo og Trysil i det statistiske grunnlaget, så klarer en å fjerne seg heller langt fra virkeligheten for de fleste hytteeierne som har hytte i fjellområdene i Verdal og Levanger. Her er det snakk om moderate hytter eid av vanlige folk, og typisk har en stor egeninnsats vært nødvendig for å kunne realisere hyttedrømmen. For de fleste vil en renovasjonsavgift, stipulert til kr 1.365,- pr år, være en merkbar ekstrautgift, og da ikke minst ut i fra at en betaler for en tjeneste det knapt synes å være noe behov for. Det var folksomt i Heståsadalen i påska, likevel skal det være vanskelig finne noe rask ute i naturen overhode. Noe potetskrell og andre matrester har nok havnet i biodoen, og emballasjen er direkte omsatt til varme via ovnen. Hvorom all ting er, jeg er enig med Geir Tore Leira om at vi må forholde oss til de vedtakene som er fattet. Og i dette bildet bør en vel da søke å finne den enkleste løsningen som ivaretar både funksjon og lovverk? Fremmer derfor nok en gang følgende forslag:
Tvungen hytterenovasjon innføres (som allerede bestemt), og samtidig pålegges hytte-eierne selv å forestå all transport av avfallet. (Til renovasjonsdunkene på bosted.) Med andre ord, en løsning som langt på vei vil være identisk med dagens praksis, og som fungerer helt utmerket, og i tillegg kan en da med den beste samvittighet levere annet avfall (bygningsavfall etc) til nærmeste gjenbrukstorg. Ut fra selvkostprinsippet ville en slik løsning bli både miljøvennlig og rimelig. (Ca Kr 300.-/år?)
Det kan jo være at det er noen ytterste få som har bosted utenfor det området IR dekker, og ut fra dette bør det kanskje plasseres noen dunker innenfor «bommen». Folk flest oppfordres likevel til å ta med avfallet hjem, og da bør det klare seg med en «mini-løsning» ref retur-torget. En slik løsning vil være annerledes enn for eks ordningen i Tydal, og det kan ane meg at det kan medføre motforestillinger ut fra likhetsprinsippet, men å hindre en god løsning på et slikt grunnlag synes for meg heller absurd.
I møte med IR den 3.mai-16 ble denne løsningen presentert, men forslaget er åpenbart vraket. (Har ikke hørt et pipp.) Men det kunne kanskje være på sin plass med en redegjørelse fra IR her, og da ikke minst ut i fra følgende utsagn: «Vi ønsker innspill fra berørte innbyggere og velforeninger velkomne, og håper at vi i felleskap kan løse oppgaven vi er pålagt til det beste for både innbyggere, hytteeiere og miljøet.» Denne formuleringen synes heller fjern fra den virkeligheten en har opplevd i kommunikasjonen med IR, men etter som dette er fra direktøren selv, får en da håpe at han mener det han selv har skrevet?
Sigvard K. Gilstad
