Folkehøgskole er mer populær enn noen gang. Søkertallene i vår slår alle tidligere rekorder. Det har ikke gått så mange elever på landets folkehøgskoler som i inneværende skoleår. Det er interessant å registrere i ei tid hvor det tilsynelatende legges stadig større vekt på formalkompetanse både fra arbeidslivets side og fra ungdommene.
Hvorfor er det da så mange som velger et skoletilbud som ikke veier så tungt på ens CV?
Mer enn et friår. Svaret er nok sammensatt. Brorparten av elevene er nettopp ferdig med videregående skole. De føler nok på behovet for et friår fra et forventet utdanningsløp. Det kan skyldes at de er skolelei.
Eller rett og slett at de trenger mer tid på å ta et valg som har betydning for resten av livet.
Et år på folkehøgskole er mye mer enn et friår. Det handler om vennskap og felles opplevelser. Det er for mange den første frigjøring fra barndomsheimen. Også den første muligheten til å bo og samarbeide med jevnaldrende i det lille samfunnet som folkehøgskolen blir.
Det er kunnskap og erfaringer som ikke gir deg noen karakter på et vitnemål, men som åpenbart er viktige byggeklosser i å forme et gagns menneske.
Tør å satse. At du i tillegg kan velge fag og linjer som du ser på som spennende og givende, og som gir deg opplevelser du ellers ikke ville fått, er heller ingen bakdel.
Skogn og Bakketun i Verdal representerer denne skoleformen hos oss. Skogn har satset betydelig og vil ha et helt nytt internat for elevene neste skoleår.
En stor satsing for en skole som selv må sørge for at drifta går rundt. Det er gledelig, og sier også noe om at de har trua på at den positive utviklingen vil fortsette.
Undertegnede har selv vært elev ved en av landets 80 folkehøgskoler.
Det ligger riktignok 35 år tilbake i tid.
Men det ligger langt fram i minnet. Det var et avgjørende år for resten av mitt liv. Derfor er jeg heller ikke redd for å framsnakke folkehøgskolen.
Jeg er tydeligvis ikke alene om det.