Levanger Museum overtok brygga i 1992. Dampskipsbrygga brukes aktivt som møte-, utstillings- og selskapslokale i 1. etg., og martnashistorisk utstilling i 2. etg. En viktig bygning for å belyse Levangers utvikling fra markedsplass til moderne sentrum med nærhet til sjø, handel og næringsliv i fortid og nåtid. Bymuseet i Levanger er i dag eier av Dampskipsbrygga, nabo til Sjøgata brygge.

I tillegg er vi en frivillig organisasjon som blant annet har som formål å bevare og formidle kulturhistorisk materiale i og omkring Levanger sentrum. Vi vil med det som utgangspunkt gi innspill i debatten som pågår først og fremst som nabo og organisasjon.

Allmenningen: Allmenningen i Levanger ligger mellom bryggene og boligene i Sjøgata. Det er et byplangrep fra byplanen av 1846 som blant annet hadde til hensikt å forhindre spredning av brann.

Skråningen fra bryggene og opp mot gata – omtalt som allmenningen - lå som et åpent areal og ble benyttet til dyrking av vekster, og senere også som parkområder. Tilsvarende allmenning finner vi i Kjøpmannsgata i Trondheim.

Det tidligere felleskjøpets utsalgssted (senere posthuset) ble godkjent oppført i allmenningen i 1971 mot parkutvalgets anbefaling. Dette er det eneste bygget som bryter med intensjonene i byplanen av 1846. Byplanhistorien er en av grunnene til at Levanger kulturmiljø er under fredning.

Ved å rive felleskjøpets utsalgssted (senere posthuset) har man nå mulighet for å tilbakeføre allmenningen til det grøntområdet den en gang var. Dette vil etter vår oppfatning gi et bedre bymiljø og øke bolysten i en vakker del av sentrum.

Som nabo er også Bymuseet opptatt av høyden på bygget som kommer inntil Dampskipsbrygga. Det bør ikke være høyere enn de høyeste bryggene (eks. Mama Rosa). Det er også viktig at det legges inn siktsoner der dette er mulig, også mellom Dampskips-brygga og et evt. nytt bygg. Ellers synes vi at et nytt bygg kan oppføres i bryggeform (gjerne moderne uttrykk).

Vi ser også at parkeringsplassen foran Dampskipsbrygga er avsatt til bolig/ forretning/ kontor.

Det er viktig at denne forblir parkering, for både transport til og parkering for besøkende, til Dampskipsbrygga. Trolig kan vi påberope oss hevd på dette arealet!

Eksisterende reguleringsplan og dagens Sjøgate: Område som nå er under detaljregulering har betegnelsen 05A og 05C i eksisterende reguleringsplan. Område 05A er regulert til bolig/ forretning/ kontor med en tillatt utnytting på 80%. Gesimshøyde maks. kote 16 og mønehøyde maks. kote 18.5. Område 05C er regulert til parkeringsanlegg. I følge bestemmelsene skal det opparbeides ca. 100 parkeringsplasser på tre halvplan i tilknytning til anlegget, det øverste anlegget skal ligge i høyde med Sjøgata.

Sjøgata ligger ca. på kote 4. Her kan bygges et bygg med gesimshøyde på 12 meter og mønehøyde på 14.5 meter, dvs. at man kan bygge inntil 4-5 etasjer innenfor område 05A. Vi ser også at område 05C (parkeringsanlegg) kan legge beslag på deler av det som er igjen av den uberørte allmenningen. Dersom gatas sjøside blir bebygd i full høyde vil dette oppleves som en tunell, og forringe boligene bak!

Bymuseets anbefalinger: Vi ser at eksisterende reguleringsplan bryter sterkt med byplanen fra 1846.

Dette skyldes nok at reguleringen (som igjen bygger på en eldre reguleringsplan) ble utarbeidet i en tid da det var lite kunnskap om byplanen og lite fokus på dette.

Bymuseet vil sterkt anbefale at allmenningen bringes tilbake til det grøntområde det en gang var. Byantikvarens forslag (Innherred; 8.4.17) om å løfte terrenget og anlegge parkering under «det grønne» mener vi vil kunne gi den beste løsningen. Det eksisterende, uberørte friområdet hvor Bymuseet tilbakeførte «mimrebenken» må ikke under noen omstendighet røres!

Utvikling og tradisjoner: Det er viktig at arbeidet med sentrumsutviklingen settes inn i en helhetlig sammenheng. De ulike prosjekter som er i gang eller under planlegging, må knyttes sammen, slik at de enkelte prosjekter og planer henger sammen og inngår i en samlet strategi for sentrumsutviklingen.

Dette er en komplisert sak i et fredet sentrumsområde som tar utgangspunkt i en reguleringsplan som undergraver byplanen fra 1846. Her bør og må utbyggerne, innbyggerne og folkevalgte sørge for en konstruktiv prosess, uten «skyttergravs-retorikk» på sosiale medier.

Bymuseet vil at Trehusbyen skal henge sammen – nye estetiske løsninger skjøtet sammen i det gamle gjenkjennelige – og at utbyggerne ikke kun teller på kronene ut fra en forventet inntjening.

Bymuseet har sendt sin uttalelse til Arcon Prosjekt og Innherred Samkommune, Plan og Bygg.

Sveinung Havik, leder

For Bymuseets styre