Framover, bakover, sidelengs...

I helga leste jeg en artikkel som fikk meg til å fundere. Det har som kjent vært landsmøte i Frp og der var både den ene og andre på talerstolen, slik det er på landsmøter selvfølgelig. En av dem var Espen Teigen, som til daglig jobber som politisk rådgiver for innvandringsminister Sylvi Listhaug. Han snakket, ikke overraskende, mye om innvandring og sa altså følgende: «Innvandringsdebatten har tatt store steg de siste årene.» Jeg går ut ifra at Teigen mente dette som i positive steg fremover, satt i kontekst av resten av talen hans.

Ytterpunktene dominerer. På et vis er det positivt at flere meninger bringes til torgs, og at man på den måten ser bedre hva som rører seg rundt om. Samtidig er ordskiftet blitt mer polarisert. Man kan av og til få inntrykk at det ikke befinner seg noen på skalaen mellom de to kategoriene man betegne som innvandringsfiendtlige og godhetstyranner.

Min påstand er at det er mange som befinner seg nettopp der, og at det er en nokså vanskelig plass på skalaen å debattere ut ifra. Det er som om man må emne enten det ene eller det andre fullt ut, uten rom for læring, lytting og erfaringsutveksling. Sånn sett er jeg ikke så sikker på at Teigens store steg nødvendigvis har gått framover.

Ta debatten tilbake. Polariseringen vi opplever, der det gjerne er ytterpunktene som får dominere, er svært uheldig. Det må være lov til å være kritiske på noen områder, uten at man av den grunn skal være redd for å bli stemplet som en ytterliggående. I dag mister vi lett nyansene i denne debatten fordi den så lett blir følelsesladet og stemplende. Her påhviler det de mer moderate partiene og deres politikere å gå inn og prøve å ta tilbake initiativet rundt disse spørsmålene, og komme inn på et spor som gjør at flere kan føle seg komfortabel med å delta i diskusjonene. Mitt inntrykk er at majoriteten blant oss har holdninger som støtter opp om den linja som så langt er ført. På den ene siden er de enige om at vi som nasjon har begrensninger for hvor mange flyktninger vi kan ta imot. På den andre siden at det norske samfunnet står for en politikk på dette området som er rettferdig og human for dem som har kommet og som skal integreres i samfunnet. At det er tatt lange steg på dette området er en stor overdrivelse.