Som tilbyder må vi bl.a. levere med alt av etterspurt dokumentasjon, tilbudet må være korrekt utfylt og må leveres innpakket og merket som angitt i dokumentene samt at det må være mottatt hos oppdragsgiver innen avtalt tidsfrist. Små avvik her vil kunne medføre at hele tilbudet avvises.

Med dette strenge regime som rammeverk, mener jeg at det ikke er urimelig at man kan forvente tilsvarende korrekt opptreden av den part som mottar tilbudet. Det oppleves urimelig om stram korrekthet kun skal gjelde den ene part.

Når dette er bemerket ønsker jeg uttrykke generell tilfredshet med Verdal kommune som kontraktspartner gjennom mange år. Innenfor vårt fagområde opptrer kommunens representanter profesjonelt. Vi opplever Levanger og Verdal kommune som de klart mest rydding og faglig dyktigste i vårt fylke. All ære til Kotheim og hans stab. Sett i ettertid kan det det være grunn til å tro at det har vært noe politisk vingling i denne sak som har vanskeliggjort administrasjonens arbeid.

Når det gjelder debatten om hvilken tilbudsform som skal velges, så er det en trend i tiden at alt skal utlyses større og mere omfattende. Det brukes forskjellig argumenter for at dette er fornuftig og lønnsomt. Få, om noen, har dokumentert dette – mye forankres i tro.

Personlig tror jeg dette er mere ideologisk forankret enn faktabasert. At kontrakter med stort volum skal være billigere pr enhet enn mindre biter, tror jeg ikke på. Slike valg medfører at kun de store aktørene gir pris. Konkurransen blir mellom færre noe som jeg mener gjøre noe med prisnivået.

Tilbudsstrategien til Staten vegvesen i Nord-Trøndelag er et bevis på min påstand. De har i mange år hatt som politikk å dele opp prosjektene slik at de lokale aktørene kan delta i konkurransen. Det har gitt som resultat at nesten 100 % av prosjektene i fylke er utført av lokale krefter. De store har ikke klart å møte oss «små» og lokale på pris. Denne tilbudsstruktur er viktig næringspolitikk det – ros til Statens vegvesen Nord-Trøndelag!

Jon Sellæg