Jeg har vært så heldig å lede byvandringer i «Den Historiske Sjøgata», også sammen med Riksantikvar. Vi ble enige om at her viser vi noe av den unike trehusbebyggelsen Levanger har, og samtidig kan vi ane hvor allmenningen har vært.
Fra Dampskipsbrygga og ned mot ferjeleiet har vi en bygningsmasse som estetisk sett er forkastelig.
Noe av det jeg er stolt av ved byvandringen er at vi kan vise at vi har tatt vare på sjøutsikten som er et aktivum for hele byen. Mange byer som eksempel Stockholm og Trondheim har prioritert dette, ved byplanlegging fortetter de ikke ved sjøen hvor de har et åpent areal.
Jeg ber administrasjonen
og politikere om å beholde det meste av sjøutsikten som gir Levanger et unikt preg. Nå har kommunen forskjønnet Sjøgata, så det er en fryd å vandre der. Nå ser jeg Stiklestad Eiendom har søkt om å få godkjent prosjektet Sjøgata Brygge. Av erfaring så har de estetiske verdier ved prosjektene de har hatt i Levangers nærområder vært tilnærmet fraværende. Og det er lite som tyder på at dette vil stille seg annerledes i denne saken.
Vi leser i Kommunedelplanen at ved et slikt prosjekt skal det være en estetisk vurdering knyttet til landskapsutrykk, utbyggingsmønster, bygning og samspill mellom disse. Dette forplikter, og en følge av dette blir at det nye bryggehuset (jeg skriver ett fordi to tar for mye av utsikten) må bli et bryggelignende bygg som ikke kan være høyere enn de eksisterende «bryggene».
Byggehøyden slik det vises og forstås på tegningsgrunnlaget til Stiklestad eiendom (planprosjektet) tar ikke hensyn til den omkringliggende bebyggelsen, og det må ikke godtas. Bryggebebyggelsen må i form av uttrykk forholde seg til kulturmiljøet i område, så her kan vi ikke akseptere høyhus.
Det er nå administrasjonen og Plan- og Utviklingskomiteen (PUK) som legger premissene for prosjektet Sjøgata brygge, og jeg har tro på at de ikke følger utbyggernes interesser, men tar vare på den unike Sjøgata.
Kjellrun Støp
Bypatriot