Av alle viktige begivenheter som fant sted i året 1814, er det Grunnlovens tilblivelse på Eidsvoll 17. mai som er det mest sentrale.

Derfor er denne dag også blitt vår nasjonaldag.

Det er mange gode grunner til at nordmenn over hele verden samles på denne dagen for å rope hurra, synge og gå i tog. På denne dagen ønsker vi å feire oss selv, og det landet som vi kaller vårt.

Men det kan også være grunn til å minne om at vi ikke har lov til å la vår nasjonalfølelse gå over i nasjonalisme og hovmod ovenfor andre nasjoner og andre folk.

Dette er en viktig påminnelse i en tid hvor norsk folkeliv i større grad en tidligere preges av nye fargede nordmenn.

17. mai er ikke bare vår nasjonaldag. Det er også en frihetsdag. Det vet ikke minst de generasjoner av nordmenn som opplevde 17. mai i eller utenfor et okkupert Norge i de fem krigsårene fra 1940 til 1945.

Vi må også vise solidaritet til alle de nasjoner som ikke har den nasjonale frihet som vi feirer på 17. mai.

Vi skal være glad for hva vi selv har oppnådd, men også kjenne uro i kroppen så lenge vi vet at det drepes barn, kvinner og menn i krig og i frihetsdrepende diktaturer.

At det nå blomstrer opp en farlig nasjonalisme i mange land er bekymringsfullt. Vi glemmer ikke så lett da vår nasjon ble angrepet 22. juli 2011. Vi ble minnet om at hatet finnes. Og det er naivt hvis vi tror at dette hatet ikke finnes i dag, også i vårt land.

Hvor sivilisert et samfunn er, kjennetegnes bl.a. hvordan vi behandler minoriteter og annerledes tenkende.

Historien har vist oss mange eksempler på nasjonalisme, og vi ser også i dag land som har eller er i ferd med å utvikle en nasjonalisme som kan betegnes som ekstrem.

Slik nasjonalisme har alltid vist seg å være et hinder for demokratiets utvikling i et land.

Vi ser i slike land gjentatte brudd på folkeretten og menneskerettigheter.

Også i vårt land er det partier, organisasjoner og personer som helst ser at vi bygger høye murer mot omverden med nasjonalisme og proteksjonisme som hovedbudskap.

Fedrene på Eidsvoll gav oss en god grunnlov. God kanskje først og fremst fordi den gir romslig mulighet for å utvikle oss som nasjon og som folk. Eidsvoll-mennene var på mange måter forut for sin tid, men de var ikke forut for vår tid.

Asbjørn D.K. Eklo