Rapporten er klar og tydelig på at kommunen må skjerpe seg om de vil oppfattes som å ha ting på stell innenfor helse- og omsorgssektoren. Fylkesmannen påviser ett lovbrudd. Men det er også mange andre anmerkninger i den 15 sider lange rapporten. Her er det nok å ta tak i for å rette opp inntrykket og framstå som mer tillitvekkende for brukerne og deres pårørende, men også opp mot de ansatte innenfor sektoren.

Bedre rutiner. Lovbruddet som er avdekket handler om at kommunen ikke har hatt gode nok rutiner når de har vurdert hvem som har rett på en sykeheimsplass eller ikke. Slik jeg leser rapporten ble de 24 sykeheimsplassene ved Ørmelen bo- og helsetun avviklet uten at kommunen sikret seg kunnskap om konsekvensene for brukerne. «Mangelfull styring og ledelse medfører risiko for at brukere/pasienter ikke mottar nødvendig helsehjelp til rett tid», står det å lese i rapporten. Det stilles også spørsmål om kommunen har institusjonsplasser nok når antallet blir redusert med over 20 prosent.

Å rette opp dette handler om å ha bedre rutiner. Men, det handler også om å sette inn fagfolk i større grad, både leger og sykepleiere. Verdal kommune har også behov for å bygge opp tilliten til kommunens eldreomsorg. Det gjelder mot dem som er direkte berørt, brukere, pårørende og ansatte. I oppfølgingen er det også helt nødvendig å tenke på omdømmet overfor kommunens innbyggere. Det virker ganske tynnslitt.

Politisk ansvar. Samme dag som Fylkesmannen sender over sin endelige rapport til Verdal kommune har Kommunal Rapport et oppslag om at slike tilsynsrapporter i liten grad ender opp hos kommunens politikere. De blir en sak mellom byråkratene på statlig og kommunalt nivå. Skal omsorgssektoren i Verdal forbedre sitt omdømme etter denne skrapen fra Fylksmannen må noen sørge for at ansvaret plasseres der det hører hjemme, hos politikerne. Det forventer nok de som er berørt. Det forventer innbyggerne. Jeg tror også lokalpolitikerne regner med at dette er et dokument som de til slutt må få ta stilling til.