Under overskriften ««Ka farsken? Her må det belæres!» har den gamle sagbruksmester Sigvard Gilstad et innlegg som kanskje best bør kommenteres med at «en sagbruksmester bør bli ved sin sag».
Noen opplagt belæring var innlegget hans ikke, og som historiker så må jeg nok dessverre gi han karakteren F (stryk). Hadde Gilstad vært i 1.mai-toget så hadde han sett at det var paroler som fanget langt bredere enn et ønske om regjeringsskifte.
Når han samtidig sauser dette sammen med at Ap og H står hverandre nærme så bærer det galt av sted. Dagens regjering er den mest arbeidsfiendtlige vi har hatt siden regjeringen Kolstad. Både Høyre og Arbeiderpartiet er såkalte statsbærende partier, men den tradisjonen har Høyre forlatt med sine fire år sammen med FrP og et Venstre som nå befinner seg til høyre for Høyre, og ikke som et parti bygget på den sosiale liberalismen som både Mowinckel, Dørum og Seip baserte seg på.
Det er ført en totalt uansvarlig og usolidarisk politikk der oljefondet svekkes, arbeidstakerrettighetene utfordres og med motkonjunkturpenger som er blitt brukt på tiltak som ikke virker.
Gilstad kan gjerne tro at privatisering virker. Den virker for noen; De som har mest penger fra før, og som ikke er opptatte av pensjon og vanlig arbeidsfolks rettigheter.
Jeg har selv jobbet i samme bransje med både privat og offentlig eier. Jeg er ikke i tvil om hva som tjener fellesskapet best.
Så kan nok Gilstad og jeg enes om EØS-avtalen. Den er viktig, men Arbeiderpartiet er mer offensive i vår politikk ovenfor EU. Vi sier ikke bare ja-takk til alt EU kommer med.
Det er riktig at Norge trenger reformer, men da trenger vi bedre politiske håndverkere som inkluderer de reformene skal angå, og ikke minst tar arbeidstakernes med i beslutningene. Norge trenger en ny regjering. En regjering som viser solidaritet og nestekjærlighet med de som kommer etter oss.
Vegard Austmo
organisatorisk nestleder Levanger Arbeiderparti