Bøndene har brutt forhandlingene med Staten om årets jordbruksoppgjør. Nå går oppgjøret til Stortinget. Landbrukets organisasjoner håper nok på større velvilje her enn i forhandlingene med regjeringen.

Bruddet kom ikke overraskende på noen. Det var kjent at det var stor avstand mellom partene. Høyre og Fremskrittspartiet mener at bøndene fikk et godt tilbud, og mener det la grunnlag for en inntektsvekst i år på 4,5 prosent. Bondelag og småbrukerlaget er uenig i dette. De lener seg for sin del på de nye målene for landbrukspolitikken, som Stortinget nylig vedtok. De mener at regjeringen ikke følger opp denne politikken, og tror det kan være mer å hente hos opposisjonen og regjeringens støttepartier Venstre og Kristelig Folkeparti.

Kan får mer. Bøndene kan har rett i denne vurderingen. Det har i alle fall kommet ganske klare signaler fra KrFs side. Partiet har etter bruddet gitt uttrykk for at de ønsker å redusere inntektsgapet i tråd med Stortingets vedtak. Også Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gitt de samme signaler. Selv om Venstre har vært mer avventende, kan det se ut som at bøndene vil få noe mer når Stortinget behandler jordbruksoppgjøret i midten av juni. At denne behandlingen skjer like før Stortinget tar ferie, samtidig med at politikerne står midt i en stortingsvalgkamp, taler også for at det kan bli et langt bedre oppgjør enn det regjeringen var villig til å gi.

Har støtte. Norske bønder har bedre forutsetninger enn mange av sine yrkeskolleger i andre land. Du skal ikke dra langt for å få bekreftet det. Men det har de fått fordi vi bor i et land som vet å sette pris på bondens innsats, og den betydning som landbruket har både som matprodusenter og som en viktig stabilisator for bosettingen. I stor grad slutter folk opp om norsk landbruk. Her vi bor blir dette bekreftet hver dag.

Også den sittende regjering har vært nødt til å ta hensyn til det. Særlig Fremskrittspartiet, men til en viss grad også Høyre, har hatt programmer og en retorikk mot landbruket som har vist seg vanskelig å gjennomføre i praksis. Det er gjort endringer, men de er langt mer moderate enn det partiene snakket om før de kom i regjering. Det tror jeg de fleste er glade for. Jeg tror også at den gleden går langt inn i de blåblås medlems- og velgermasse.

(Lederkommentar i Innherred 18. mai 2017)