Torsdag 8. juni forkynner Atle Busch, støttet av Idar Kjølsvik, at Levanger kirke bør rives til fordel for en trekirke i stil med trehusbyen. «Levanger kirke er vakker og fin i manges øyne, men den er ikke veldig spesiell. Den er ikke verneverdig, og det finnes finere kirker å ta vare på» blir det uttalt.
I avisa 10. juni har pipa fått en helt annen lyd: Forslaget trekkes tilbake da det viser seg at Levanger kirke står på Riksantikvarens liste over verneverdige bygg! Selvfølgelig står dette bygget på verneliste!
Det hevdes at han også har fått ros for sitt utspill fra menighetsleder og sogneprest som ønsker en debatt velkommen! All omtale er jo god PR - det setter kirka i fokus.
Da var det jo en ny dumhet at utspillet blir trukket tilbake. Debatten er lagt død.
Svært mye positivt kan sies om Levanger kirke: at den er tegnet i jugendstil av en som virkelig hadde erfaring med denne stilen, levangermannen Karl Norum, -at den består av gedigent handverk både i mur og snekkerarbeider, -men først og fremst at den har en akustikk av høy klasse som er ypperlig for alle former for akustisk sang og musikk!
Interiøret er vedlikeholdsmessig i bra forfatning. Det eneste jeg savner er en rekonstruksjon av den malte borden rundt korbuen! Var det på 1960-tallet den ble overmalt?
Utvendig skal det være en del skavanker det må arbeides med. Det som er tragisk er at en i Norge ikke har tradisjon for regelmessig vedlikehold av offentlige bygninger.
Når taket i tårnet lekker, bør dette sporenstreks repareres. Det samme om det trenger inn vann i grunnen. Utvendig maling og reparasjon av puss-skader vil jo alltid komme i visse intervall. Er det ca 20 -25 år siden siste store skippertak?
Byggvedlikehold bør ikke være et debatt-tema!
Nils H. Torkildsen