Den 2. juni kommer Arild K. Pedersen med en utfordring til meg,

Jeg kommer visst bare gode ønsker, og ingen løsninger. Løsningene er det jo bare Ap som har.

Jeg utfordret Ap på hvorfor de nå har gått tilbake på sine valgløfter før kommunevalget, og hvorfor skolestruktur var en av hovedsakene i kommunereformdebatten.

Dette vrir Pedersen til at jeg «har et rehabiliteringsbehov knyttet til nederlaget i folkeavstemmingen». Jøss, det var da voldsomt. Det er mye i Verdal kommune som har et rehabiliteringsbehov, men at jeg sto på lista var jeg ikke klar over.

Grunnen til at jeg utfordret Ap på dette er at verden er ikke så annerledes nå som de vil ha det til.

Pedersen vil selvfølgelig ikke gå inn på dette, for svaret er at dette kun var taktikk for å beholde makta. «Dere må lese hva vi skriver, ikke høre på hva vi sier» er Aps nye mantra. For det står visst noe med liten skrift i valgprogrammet. Skrift som ikke var med i avisa da de garanterte at dagens skolestruktur skal bestå.

Som vanlig krydrer Pedersen sitt innlegg med grafer. Denne gangen for å vise at vi har færre elever på skolene enn kommunene rundt oss. Og det er jo poenget. Målet med å endre skolestrukturen er å få flest mulig elever på de skolene vi kommer til å sitte igjen med. Flest mulig elever i hver enkelt klasse, med færrest mulig lærere. Det er det effektivisering handler om. På den måten kan vi investere ca. 900 millioner kroner i skolebygg og helsehus. 900 millioner vi ikke har. 900 millioner vi skal låne, og betale avdrag og renter på. Dermed går vinninga opp i spinninga. Det vi sparer på å redusere antall klasser skal gå til å betale gjeld.

Vi har jo klart å effektivisere barnehagene i Verdal. Vi har de mest effektive barnehagene i fylket, og blant de mest effektive i landet. Hva betyr egentlig det? Jo, vi har flest barn og minst voksne. Rådmannen skriver også det i årsberetningen: Sykefraværet i barnehagene øker, og en av grunnene er veldig lav bemanning over mange år. Det er altså dette vi strekker oss etter i skolene, men fortellingen til Ap er at det er 10% av elevene i Verdal som gjør at det ikke er nok ressurser til de resterende 90%. Bare vi får bort disse grendeskolene så skal det nok bli mer på store skolene.

Helt ærlig, det tror jeg ikke noe på.

Det blir mer penger til å betale gjeld. Mer penger som skal vris over til eldreomsorgen.

Derfor har vi tro på at det er mulig å gjøre noe annet. Justere skolekretsgrenser. Se på hvordan vi organiserer oss. Renovere skolebyggene til akseptabel standard til en langt lavere pris. Dette vil gi mindre utgifter til renter og avdrag, og dermed større økonomisk handlingsrom.

Selvfølgelig koster det mer at vi ikke har helt fulle klasser på alle skolene. Selvfølgelig er det mindre effektivt at det bor mennesker utenfor sentrumskjernen. Men nettopp det at vi er villige til å ta den kostnaden gjør at Norge ikke er som Sverige. Det er ikke effektivt at det bor folk i Finnmark, Troms og Nordland. Eller store deler av Nord-Trøndelag. Det at samfunnet har hatt ett oppriktig ønske, og en vilje, til å prioritere at det skal bo mennesker i hele dette langstrakte landet er vår suksesshistorie. Det er akkurat den debatten vi har i Verdal nå. Det koster oss noe at det bor mennesker i hele denne vakre kommunen vår, men det er en kostnad vi historisk har vært villige til å ta. Uten å sette barna opp mot hverandre. Familier opp mot hverandre. Grender opp mot hverandre.

Men det er akkurat det flertallet gjør nå.

Og det er så uendelig trist.

Pål Sverre Fikse

Verdal SP