Odd Eirik Elden er overlege/spesialist i anestesiologi ved Sykehuset Levanger. Han har skrevet dette innlegget samme med sin kollega Christian Myrstad.

Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) har bak seg over 10 tapte år. De største helseutfordringene er skjøvet under teppet. Virkeligheten er fornektet og omskrevet. Monumentale bygg høye og ranke som Faraos pyramider er den siste masterplanen. Det høyeste med flere tomme etasjer skal stå i Namsos og peke på den forhenværende sykehusdirektør og planlegger Arne Flaat. Pyramider er til liten nytte for pasientene.

50 prosent av alle pasienter innlagt på medisinske avdelinger i norske sykehus er i dag eldre enn 70 år. Halvparten av disse innlegges med akutt funksjonssvikt. De har sammensatte lidelser med utbredt polyfarmasi (bruk av mange ulike medisiner samtidig). Denne pasientgruppen skal behandles av geriater på akuttgeriatrisk enhet i en indremedisinsk avdeling. Pasientgruppen er stor og vokser raskt, og ikke minst vokser pasientgruppen langt raskere enn behandlingstilbudet øker. Tilbudet til den geriatriske pasienten er tilnærmet ikke-eksisterende ved Sykehuset Levanger. Innherred og sørdelen av fylket er over 10 år sterkt underprioritert av HNT. Man skulle tro begrepet «eldrebølgen» var så godt kjent i helsekretser at nødvendige tiltak og prioriteringer var iverksatt for lengst. HNT investerer ikke i behandlingstilbud eller fagkompetanse i akuttgeriatri, mens helse-Norge går i en annen retning enn HNT: Akuttkirurgi sentraliseres siden den er kostbar og ytterst sjelden livreddende ved mindre lokalsykehus, mens indremedisin og psykiatri desentraliseres.

Geriatri. Geriatri handler om å håndtere hvordan de ulike sykdommene og medisinene påvirker hverandre hos de eldste pasientene. Arbeidsmetoden som brukes gir pasienten bedre livskvalitet, høyere funksjonsnivå og dermed utsatt behov for pleie og omsorg i hjemmet eller på institusjon. Andelen eldre i Norges befolkning er forventet å øke fra rundt 4 prosent i dag til om lag 10 prosent i 2060(1)

Økende alder er den største risikofaktoren for de fleste sykdommer. Når andelen eldre øker fører det til at befolkningen blir sykere og dette medfører økt behov for helsetjenester totalt sett. Det er «eldresykdommer» som vil stå for denne økningen. Fordi flesteparten av de eldste ikke oppnår sin høye levealder fordi de er sprekest, men fordi de i stadig større grad overlever til tross for og med sine kroniske lidelser, vil også deres behov for fremtidige helsetjenester bli større(2).

Eldre over 80 år utgjorde allerede i 2008 mer enn en sjettedel av alle sykehusdøgn i Norge. Hva skjer når de går fra 4 prosent av befolkningen til 10 prosent?

Forhenværende sykehusdirektør Arne Flaat fjernet 6 av 8 geriatriske senger ved Sykehuset Levanger samtidig som bevisstheten om eldrebølgen i befolkningen for øvrig vokste frem. Sykehuset Namsos kom bedre ut av det med Flaat, og har fortsatt 6 geriatriske senger med et pasientgrunnlag på under 40.000. Situasjonen ved Sykehuset Levanger med et pasientgrunnlag på 100.000 er bare 2 geriatriske senger. Helsedirektoratet viser til faglige beregninger som tyder på at det trengs mellom 10 og 15 geriatriske senger per 100 000 innbyggere. I tillegg 10 til 15 hjerneslagsenger.

Levanger har i dag bare 6 slagsenger, mens Namsos tar i mot slagpasienter på fylkets eneste nevrologiske avdeling (6 senger) og på medisinsk avdeling (4 slagsenger). Muligheten for god geriatrisk utredning og behandling i HNT blir med andre ord i dag tilbudt kun et fåtall av våre eldste pasienter. Hver dag utskrives pasienter fra Sykehuset Levanger uten å ha fått den helsehjelpen som gir dem økt livskvalitet, færre innleggelser på sykehus, bevart funksjon og flere kvalitetsrike leveår. Disse pasientene opplever derfor tidligere enn nødvendig å bli pleietrengende grunnet sine helseproblemer. Dette har også negative sosiale følger for pasienten, ektefelle, familie og venner. I tillegg er det forbundet med unødvendige utgifter for samfunnet til helse og omsorg.

2 geriatriske senger og 6 hjerneslagsenger for disse pasientene ved Sykehuset Levanger, når Helsedirektoratet anbefaler over 20 senger, er en kraftig underdimensjonering av tilbudet i Levanger til en av våre dessverre svakeste pasientgrupper. Nasjonale føringer for geriatrien er ikke nevnt av Helse Nord-Trøndelag HF, og tilbudet i Levanger ligger skremmende langt unna nasjonale anbefalinger. Hvorfor skal de eldre på Innherred og sørdelen av fylket neglisjeres? Er dette lik rett til behandling i hele HNT?

Akuttkirurgi og traumer. 10 prosent av befolkningen skades årlig, hvor rundt 2 prosent trenger behandling på sykehus.

I tidsperioden 2008-2012 døde 20,3 personer per 100.000 innbygger i Nord-Trøndelag i transportulykker, fallulykker eller andre ulykker(4). De fleste som dør av traumer, gjør det de første minuttene på skadestedet eller på intensivavdeling flere dager etter uhellet. De dør av infeksjoner og flerorgansvikt(5). Tallene på aktiverte traumemottak (akutt skadet pasient med behov for øyeblikkelig helsehjelp på sykehus) for 2016 varierer mellom ulike sykehus, men for St. Olavs Hospital og Sykehuset Levanger blir omkring 1,4 prosent av alle pasientene mottatt av traumeteam i traumemottak. Sykehuset Namsos mottar 2,9 prosent av sine pasienter med traumeteam. Hvorfor er det ført inn i traumeregistrene så mange flere traumepasienter mottatt i Namsos enn i Levanger? I 2015 ble totalt 110 pasienter tatt imot med traumeteam i Namsos hvor median skade var ISS 1 (Injury Severity Score). ISS 1 tilsvarer et blåmerke. Kun 3 av 110 pasienter i 2015 hadde ISS over 15 som tilsvarer alvorlig skade. Dette må være norgesrekord i feilaktig ”overklassifisering” (over-triage) med 97,3 prosent!

Brukes et oppdrevet høyt antall traumer i Namsos som et virkemiddel for å villede helseministeren, stortingspolitikere, politiske partier, styrene, direktør og befolkningen? Disse traumene er jo i realiteten en tilnærmet uskadd pasientgruppe uten behov for annet enn legevaktstilsyn?

Sykehusdirektør Torbjørn Aas sin arbeidsgruppe gikk inn for å øke vaktbemanning og ressurser på akuttkirurgien i Namsos på bakgrunn av dette høye antallet traumer. Arbeidsgruppen sjekket ikke registreringene. De burde ha ivaretatt kvaliteten og gått igjennom hvert enkelt traume og undersøkt egentlig behov.

Når Helse Førde HF for Sogn og Fjordane fylke gjorde samme gjennomgang i tidsperioden 2009-2013 gjennomgikk de alle traumemottak ved både Eid lokalsjukehus og akuttkirurgiske inngrep på Lærdal sjukehus (pasientgrunnlag på rundt 30.000 for hvert sykehus). I tillegg gjorde en tverrfaglig gruppe en gjennomgang av alle luftambulanseoppdrag i fylket med tanke på forsvarlighet, eventuelt tapte leveår hvor luftambulanse ikke kunne ta oppdraget, og avstander til nærmeste akuttsykehus. Alle ambulansestasjoner ble gjennomgått med responstider og aktivitetsnivå. Alle varselsaker til Statens Helsetilsyn, tilsynssaker til lokalt Helsetilsyn, saker til Norsk Pasientskadeerstatning, årlig gjennomgang av 240 tilfeldig utvalgte journaler fra Eid, Lærdal og Førde. Helse Førde HF fant det helt trygt og riktig å samle all akuttkirurgi til Sentralsjukehuset Førde. Hva har egentlig arbeidsgruppen i HNT undersøkt? Og når de ikke har gjort dette grundig og med kvalitet, hvilken verdi har denne arbeidsgruppens arbeid? Har de undersøkt det virkelige behovet for akuttkirurgisk bemanning på natten ved Sykehuset Namsos?

Oppsummering. Alt i dag utgjør eldre over 75 år med sammensatte lidelser en stor andel av pasientene ved sykehusene i Nord-Trøndelag. Pasientgruppen vokser svært raskt uten at Helse Nord-Trøndelag HF har gjort nødvendige grep for å fylle kompetansegapet og ruste opp behandlingstilbudet for de nærmeste årene. Tilbudet til den geriatriske pasienten er kraftig underdimensjonert ved Sykehuset Levanger, noe 100.000 innbyggere ikke burde akseptere! Tiden og økonomien i Helse Nord-Trøndelag HF tilsier en annen prioritering enn et oppblåst signalbygg i Namsos til minimal nytte. Et godt geriatrisk tilbud er kostnadsbesparende for samfunnet, i tillegg til å være den beste behandlingsformen for en stadig større og fortsatt svak pasientgruppe, de eldste.

Vi ber Helse Nord-Trøndelag HF komme seg på lag med virkeligheten og din helse etter mer enn 10 tapte år.

Referanser:

1. SSB: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/befolkningsframskrivinger-2014-2100-dodelighet-og-levealder

2. R. Pettersen, T.B. Wyller et al. Rehabilitering integrert i akuttbehandling av sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2007; 127:600-3

3. Hjerneslag. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. www.Helsedirektoratet.no

4. SSB 08881: Dødsfall. Alders- og kjønnsstandardiserte rater, etter kjønn og detaljert dødsårsak (per 100000 innbygger)

5. ATLS Student Course Manual 7th Edition. 2004.

Christian Myrstad

Kst. overlege/LiS-geriatri

Odd Eirik Elden

Overlege/spesialist i anestesiologi

Begge ved Sykehuset Levanger