Kolles kun det gå så gæli, spør dagens spaltist Odd Helge Roksvåg. Han snakker om dagens politiske situasjon i Verdal. Saker står i kø som gir hodebry for dem som sitter med ansvaret. Det politiske flertallet har i sak etter sak klart å legge seg ut med masse folk. «Når avisene nå er fulle av leserinnlegg, og sosiale medier koker, og alle raser over den politikken som utøves. Da må det være ett eller annet som har gått galt», skrive spaltisten.

Han setter fingeren på noe som mange i og utenfor Verdal nå er opptatt av. En ukultur er i ferd med å spre seg. Det ser vi i politiske møter som tidvis preges av politisk skittkasting. Mistenksomheten får rå, og det ser ut som at den minste uenighet blir dyrket, blåst opp og gjort til saker å krangle om. Det er de som sitter med makt og posisjoner som må ta hovedansvaret for at det har blitt slik. Det plager nok dem. Men nå har det også gått så langt at det plager mange i bygda, uansett hvor de står politisk og hva slags oppfatning de har om ulike spørsmål.

Les også dagens spaltist Odd Helge Roksvåg: Kolles kun det gå så gæli?

Dårlig omdømme. Jeg har de siste ukene registrert en økende bekymring for kommune omdømme i kjølvannet av den høye politiske temperaturen i bygda. Verdal har jo vært kjent for å få ting vedtatt, gjort og gjennomført. Det har de gjerne brysket seg med mot naboer i nord og sør som ikke har vist den samme effektiviteten innenfor administrasjon og politikk. Holdninger og stolthet skal en ikke kimse av. Det gir ekstra energi når en skal dra seg framover. Resignasjon og oppgitthet gir ofte det motsatte resultatet. Derfor skal en ikke kimse av slike observasjoner og følelser.

Vegen videre. Meningene er nok opplagt delte rundt en slik virkelighetsbeskrivelse. Det samme er tilfelle om en skal anvise en veg videre. Hva skal til for å få bukt med motløshet, et dårlig politisk klima og opplevelsen av at man ikke lykkes? Odd Helge Roksvågs forslag er at kommunestyret på mandag samler seg rundt en utsettelse av skolesaken, at de går inn for økt eiendomsskatt og øremerking av inntektene til skole og helse. Det sitter nok langt inne.

Men samtidig skriver spaltisten, og har trolig rett i det, at folket nå forventer at de folkevalgte for en gangs skyld samler seg og blir enige om en eneste ting. Han etterlyser samarbeid. Er det for mye forlangt?

(Dagens lederkommentar i Innherred 17. juni 2017)