Lørdag kveld skriver redaktøren en takk til en som ringte «og fortalte om siste utvikling i skolesaken i Verdal. Dermed ble det en viktig nyhet på lørdagskvelden også.» Dette som følge av at journalisten med helgevakt «kastet seg rundt» for å bruke redaktørens terminologi. Dette resulterer i en artikkel med overskriften «Regnet ikke inn momskompensasjon i tallgrunnlaget».
Og nei, heldigvis har vi ikke gjort det.
En kommune er ikke en privat næringsdrivende, men har andre regnskapsbestemmelser og prinsipper. Dette er regulert i en egen forskrift for kommunale budsjett og regnskap, og det finnes også en egen lov for kompensasjon av merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner.
Vi skal vise investeringskostnader brutto, og vi skal finansiere brutto investeringer med fire mulige hovedkilder. Finansieringskildene generelt er lån, egenkapital, tilskudd og merverdiavgiftskompensasjon.
Derfor blir den delen av investeringer vi får godkjent søknad om momskompensasjon av en del av finansieringen av investeringer. Et eksempel på hvordan dette gjøres i planleggingssammenheng finnes i årets budsjett for Verdal kommune, vedtatt i kommunestyret desember 2016. I budsjettsammenheng, når vi kommer dit i skolestruktursammenheng også, kan vi beregne hvor mye vi kan anta å få i kompensasjon for merverdiavgift. Deretter må vi søke ut midler etter faste bestemmelser når investeringer er gjort.
Dess mer kompensasjon for merverdiavgift som finansieringskilde for investeringer, dess mindre behov for lånefinansiering. På samme vis som bruk av egenkapital ville gitt mindre lånebehov. Og mindre lån gir lavere kostnad til renter og avdrag. Dette gjelder både med hensyn til renovering av bygninger og nybygging, altså alle sider i skolestruktursaken – innenfor bestemmelsene for hva som kan gi merverdiavgiftkompensasjon. Men vi skal vise bruttotallene, og gjør det likt for alle alternativer.
Les også: - Vi trenger mer kunnskap rundt konsekvenser. Sp til utsette, men Ap mener skolesaken bør vedtas nå.
Derfor er retningen i de økonomiske perspektivene i denne saken relativt upåvirket av finansieringskilden merverdiavgiftskompensasjon. Hadde vi hatt penger på bok for å finansiere alle investeringer ville finansutgiften vært null i regnskapet, men kostnaden er fortsatt ikke null – det er forskjell på betalbar utgift og kostnadsbegrepet.
Innherred slår så fast «….en innrømmelse fra skoleadministrasjonen om at de har brukt feil tall.» Vi ønsker å være åpne og la svar om hvordan merverdiavgift i kommunale investeringer fungerer åpent på vår nettside, og dette framstiller avisa som om kommunen innrømmer å ha brukt feil tall. Hvordan avisa kan slå fast dette ut fra svaret vi har lagt på nett er ganske uforståelig. Når det kan komme ut slik i redaksjonelt stoff må vel vi erkjenne at vi ikke har fått forklart godt nok, vil jeg tro.
Men vi har ikke gjort feil, vi har gjort det slik bestemmelsene for vår sektor er. Vi skal vise bruttotallene, og disse skal finansieres. Når kommunestyret gjør sitt vedtak i saken skal det effektueres, uansett hvilket vedtak som fattes. Og da er jeg også helt sikker på at vi i framtid vil bruke andre tall. Det sørger noe så trivielt som den generelle prisstigningen for. Det er denne som også gjør at utredninger fra 2015 må prisjusteres til 2017-tall for å være sammenlignbar med utredninger i 2017.
Og de ganger vi gjør feil, da innrømmer vi det gjerne!
Jostein Grimstad
Rådmann