Styreleder Moen beskriver i sin kronikk to likeverdige sykehus med kapasitet til å gi like godt helsetilbud til alle innbyggerne sine, håndtere større hendelser og en fremtidsrettet utvikling. Styreleder Moen angir bekymring for Sykehuset Namsos sin polikliniske kapasitet, dialyse og operasjonsavdeling. Hva gjelder sørdelen er han beroliget fordi Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) har deltatt i oppbygging av 2 distriktmedisinske senter (DMS) og kombinasjonsbygg ved Sykehuset Levanger.

Med respekt styreleder, dette er i beste fall en misforståelse.

Her finner du innlegget til styreleder Alf Daniel Moen: Ett felles tilbud, to gode sykehus

I beslutningsdokumentet fra adm. dir. Aas om omorganiseringa av helseforetaket 25.11.16 uttrykkes ambisjonen fra styret i HNT om god og likeverdig pasientbehandling. Den utdypes med at alle innbyggere i HNT sitt opptaksområde skal ha likeverdig tilgang til behandling med samme kvalitet. Uønsket variasjon skal unngås. Flere overleger ved Sykehuset Levanger har siste måned skrevet om opplevd uønsket variasjon.

Så spørsmålet er: I et helseforetak med begrensede økonomiske muligheter, skal ikke forskjellsbehandlingen kartlegges og utjevnes før man handler inn dyrt utstyr og fordeler nye midler?

I en tidligere kronikk ble det påpekt at Sykehuset Levanger på langt nær har nødvendige ressurser og kompetanse for verken geriatriske eller nevrologiske pasienter. Sykehuset Namsos har et langt bedre og mer tilpasset tilbud, så dette er heldigvis ikke et problem i hele fylket. Sykehuset Levanger har ansvar for en befolkning på 100.000 og disponerer 2 geriatriske senger, mens Sykehuset Namsos har en befolkning på 40.000 og disponerer 6 geriatriske senger. Det er behov for å stille spørsmål ved den forskjellsbehandling av befolkningen som har skjedd i Nord-Trøndelag siste 10 år. Oppfatter styreleder Moen dette som likt tilbud til alle pasientene i HNT?

Og nå, med 1 MR pr 50.000 innbyggere i Levanger og 1 MR pr 40.000 i Namsos, så planlegges enda en ny MR i Namsos til 25 millioner (inkludert ombygging). Namsos får da 1 MR pr 20.000 innbyggere. Er dette lik tilgang til behandling? Hvorfor prioriteres enda en MR i Namsos?? St Olavs Hospital har 1 MR pr 70.000 innbyggere som universitetssykehus for Midt-Norge (inkl. privatdrevne). Selv Møre og Romsdal med høy tetthet på MR maskiner når i så fall ikke opp til Namsos. I tillegg gjør ulik praksis for registrering av antall undersøkelser og fastsettelse av ny dato for kontroll i HNT, at tallene ikke kan sammenlignes direkte.

Sykehuset Levanger er ikke satt i stand til å kunne gi den pasientbehandlingen som alle geriatriske pasienter bør få. Konsekvensen er økte helseutgifter totalt sett og mest på kommunene til hjemmetjenester, heldøgnstilbud og sykehjem. Er det riktig å bruke tosifrede millionbeløp på kostbart spesialutstyr som plasseres der verken fagmiljøet eller behovet er? Kan pengene brukes på aktiv pasientbehandling i stedet? Vi skriver ikke at det dårlige tilbudet i sørdelen skyldes den storstilte satsningen i Namsos styreleder. Vi stiller spørsmål ved prioriteringen.

Moen unngår å nevne at medisinsk avdeling i Levanger siden 2011 har hatt en prekær mangel på dialysekapasitet. Dialyseavdelingen i HNT ligger på Levanger. Det vil si Levanger har ansvaret for alle dialysepasientene i hele Nord-Trøndelag. Manglende kapasitet og ønsket om kortere reisevei har ført til opprettelsen av 6 dialyseenheter (satellitter) i hele Nord-Trøndelag, blant annet i Namsos. Dette for, i påvente av ny dialyse i Levanger, å ta unna veksten fra 4800 dialysebehandlinger i 2011 til 8100 i 2016. Nå er styreleder Moen bekymret for dialysekapasiteten ved Sykehuset Namsos. Bør ikke kapasiteten først utbedres ved dialyseavdelingen hvor behandlingen primært skal finne sted?

Operasjonsavdelingen ved Sykehuset Levanger har behov for oppgradering av sitt medisinsk tekniske utstyr og de dagkirurgiske sengene er 3 etasjer under operasjonsområdet. Utbedring på Levanger nevnes ikke. Moen fokuserer på behovet for å bygge nye operasjonsstuer i Namsos, som kan være fornuftig. Men hvorfor skal ikke først ledig kapasitet utnyttes? Levanger har 230 operasjonsdager per år planlagt (standard i Norge iht Helsebygg HF), Namsos derimot kun 190 dager. Namsos har altså 20 % færre operasjonsdager (40 færre operasjonsdager hvert år). Hvorfor?

Hele sykehuset er takknemlig for at Levanger kommune tok ansvaret og rettet opp en manglende satsing fra HNT siste 20 år på helikopterlandingsplass ved Sykehuset Levanger. Kommunen bygde kommunal legevakt med landingsplass på taket. Resten av bygget leies ut til datatjenester og ambulanse. Det eneste HNT skulle bygge på Levanger var en sikker transportbro for pasientene mellom helikopterlandingsplassen og sykehuset. Når planlegger styreleder Moen at HNT skal oppfylle sin del av satsingen til Levanger kommune? Hvor lenge skal pasientene trilles ute på båre i all slags vær før broen kommer på plass?

Kombinasjonsbygget du ønsker å bygge i Namsos til 200 millioner skal inneholde dialyse, poliklinikk og 5 operasjonsstuer. Hvordan kan du som styreleder sette likhetstegn mellom disse to byggene?

Gjennom de 10 siste år har det vært stort fokus på innsparinger og viktigheten av å holde avdelingenes budsjetter. Lojalitet til systemet i sørdelen har vært til ulempe for pasientene. Fagmiljøene trodde at ledelsen fordelte ressursene der de ville gjøre mest nytte og fordelte dem så rettferdig som mulig mellom fylkets innbyggere. Det skjedde ikke, vi sitter igjen med følelsen av å ha blitt lurt. Bra drevne avdelinger har fått ekstra innsparingskrav hvor midlene ble omfordelt til dyrere drift i norddelen av fylket.

Direktør Aas sin åpenhet er kjærkommen. Det er mange engasjerte og flinke folk ansatte i HNT. Potensialet for god pasientbehandling i hele fylket er stort.

Det er på tide at debatten nå får handle om prioriteringer fremover.

Anne Fresvig

Bård Haugnes

Christian Myrstad

Hans Martin Holden

Odd Eirik Elden

Alle er overleger ved Sykehuset Levanger