Da ble forslaget til kommunedelplan for Verdal by 2017 -2030 vedtatt. Vedtaket er så snedig utformet at det later til at befolkningen i bygda ikke er klar over konsekvensene av politikernes framferd.
Kommunestyret har gitt makthaverne i bygda – ledet av Arbeiderpartiet og støttet av Høyre og Kristelig folkeparti fullmakt til å gjennomføre en plan som fullstendig vil forvandle vår kommune. Planarbeidet har pågått over flere år, og det er kommet en rekke innsigelser og motforslag. De ledende makthaverne har ikke tatt hensyn til noen av motforslagene fra lokalbefolkningen.
Som innbygger i området har jeg med stor bekymring sett på det politiske spillet som har foregått, og forsøkt å påvirke debatten med innspill direkte til politikerne og med artikler i lokalavisa. Det synes som om mine forsøk til å påvirke utviklingen har vært forgjeves.
Jeg vil derfor få avslutte mitt engasjement med å legge fram mine visjoner om hva dette vakre området langs Trondheimsfjorden kunne blitt – en visjon som underbygger mine tanker om hva vi går glipp av når raseringen av dette området nå skal ta til.
Dette kunne blitt: Et sammenhengende naturvernområde som nås av store befolkningsgrupper til fots og på sykkel hele året, eller med bil dersom det er påkrevd.
Et område som også er tilgjengelig sjøveien.
Et område som grenser til Verdal Industripark med en grønnkorridor som skille, bør/må være begynnelsen til «det grønne skifte» for kommunen vår.
Det fikk vi ikke: Vi må ikke la disse områdene ødelegges for befolkningen og etterslekten. Fættaskogen må bestå. Og det må stilles krav til kalkindustrien på flere hold, blant annet når det gjelder miljøet, miljøfarlige utslipp, støv, støy, slik at områdene får tilbake og bevarer sitt opprinnelige utgangspunkt.
For ny industrietablering finnes samfunnsmessige bedre alternativer enn å ta skogen. Så hvorfor må skogen blø, som er en naturlig del av og inngangsporten til det som kan/bør bli Verdals stolthet. Verdal FriluftslivsPark
Mennesket får sitt, industrien får sitt.
Det er dere politikeres forpliktelse å sikre grunnleggende rettigheter for oss innbyggere.
Det viktigste i livet, må også være det viktigste for dere politikere.
For å gi en best mulig vurdering av det unike sammenhengende området kommunen er i besittelse av, og Verdal H, Verdal AP og Verdal Krf vil ta fra oss, tillater jeg meg på nytt å sitere fra veilederen til Miljødirektoratet vedr krav til friluftsområder, og hva Miljødirektoratet forventer kommunene skal gi sine innbyggere av friluftsliv i nærmiljøet:
At vi slipper å bruke motoriserte transportmiddel for å drive friluftsliv, vil dessuten ha en positiv effekt på klimaet.
Prioritere områder som kommer store befolkningsgrupper til gode.
De færreste har mulighet for å dra langt for å utøve friluftsliv i hverdagen.
For noen grupper er mangelen på fritid det vesentligste hinderet mens andre grupper som barn, eldre uføre, rullestolbrukere har liten mobilitet.
For å oppnå målsettingen om gode forhold for friluftsliv og andre uteaktiviteter i hverdagen blir nærmiljøet svært sentralt, hvor alle uavhengig av funksjonsnivå skal kunne bevege seg rundt på like vilkår som funksjonsfriske.
For å oppnå målet om at alle skal ha muligheten til å drive friluftsliv i nærmiljøet og i naturen ellers, er det viktig å ivareta et bredt spekter av områder med forskjellige kvaliteter som gir befolkningen mulighet til å utøve friluftsliv ut fra egne preferanser og det de helst ønsker.
Områder som er svært viktig for vår helse og FELLESSKAPET.
Til glede for barn, eldre, uføre, rullestolbrukere, kort sagt for alle.
Jeg vil også tilføye: Integrering av nye medborger, skape mangfold.
Jeg vil også ta med fra hjemmesiden til Fylkesmannen: «Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i naturen og i nærmiljøet, for eksempel å gå turer, plukke bær og sopp og å jakte og fiske. Å legge til rette for friluftsliv er et viktig tiltak for å bedre folkehelsen. Vi bør bli enda bedre på å sørge for at barna får en trygg oppvekst.»
Og fra Verdal Kommune: «Forsterke innsatsen som bidrar til å begrense behovet for helse- omsorg- og velferdstjenester.»
Derfor var det med undring jeg leste Verdal Kommunes resultat av kartlegging av friluftsområder. Arbeidsgruppen foreslo områdene Fættaskogen-Havfrua til kategori C. Dette er den svakeste og minst forpliktende plassering i den skala som benyttes (Miljødirektoratet).
Det er lov å spørre: Hvorfor?
I Innherred den 15/6-17 kunne vi lese «Verdal Kommune har gjort leksa og kartlagt sine friluftsområder». Siterer: «Det er få kommuner som har slike muligheter som Verdal. På 30 minutter kan en kjøre fra sjø til fjell. Dette har en utrolig verdi og kan utnyttes til folkehelse, hobbyer, fritid og ikke minst bolyst.»
Her er det noe som skurrer. Jeg er enig i at Volhaugen er «marka» i Verdal for mennesker som har stor mobilitet. Men hva med den andre gruppen som Miljødirektoratet viser til. Barn, eldre, uføre, rullestolbrukere. Skal ikke de ha mulighetene, og skal en være avhengig av bil?
«Strand kom også inn på Fættaskogen som for noen kan oppfattes som «mi mark», men dette området er i kartleggingen blitt definert som grønt-korridor. Årsaken til det er at området er for lite i areal»
Miljødirektoratet (MD) definerer Grønnkorridor som et i mange tilfeller viktig friluftsområde i seg selv, men er i tillegg en del av transportsystemet for gående og syklende og en viktig forbindelseslinje som knytter sammen boligområder og friluftsområder.
Hvordan kan utvalget argumentere for at Fættaskogen-området er for lite og begrunner det med at de har definert området som grønnkorridor? Grønnkorridor er jo en del av friluftsområdet.
Jeg vurderer uttalelsen til Strand og konklusjonen i rapporten dit hen at utvalget ikke ønsker å se de mulighetene som finnes i det gjenstående unike nærområdet.
Er det riktig? Og Hvorfor?
Vi må se totaliteten, sammenhengen og muligheten i områdene vest for E6, Verdal Fyrtårn. Nord for grønnkorridor, en av landets største industriparker, med stort potensiale for utvidelse i eksisterende områder og Ørin N. Det mangler ikke areal. Sør for grønnkorridor en av regionens mest allsidige friluftslivsparker, med et enormt potensiale til videre utvikling til beste for store befolkningsgrupper.
Jeg ser for meg at i tillegg til alle brukerne av parken, kan parken bidra til jobb for skoleungdom. Hvor noen av målene må være sosialt utjevning, rus- og kriminalitetsforebyggende samt helse fremmende.
Noen kan være bidragsytere for andre, mens andre trenger støtte for å kunne delta i aktiviteter. Den enkelte sin opplevelse av mestring krever et mangfold av aktiviteter fordi vi er ulike.
Vi må ikke tilbake til 1990-tallet. Dere har vel ikke glemt?
Det viktigste i livet er vi mennesker, det gjelder også dere politikere og ikke størst mulig industripark for enhver pris.
Det er plass og behov for begge deler.
Det er ingen skam å snu.
Per Bakke Kristiansen