I går møtte 412 forventningsfulle og spente fem- og seksåringer opp til sin alle første skoledag på sin respektive skole i Levanger og Verdal. Heldigvis blir de aller fleste møtt av kompetente, engasjerte og omsorgsfulle lærere som skal lose dem igjennom de viktige første årene av deres skoleliv.
Samtidig er det bekymringsfullt når 33 prosent av lærerne mener klassen de underviser mest har et elevantall som ikke er pedagogisk forsvarlig, ifølge en undersøkelse Respons Analyse nylig utførte for Utdanningsforbundet og som gjengis i Dagbladet.
Vi får stadig høre historier om lærere som «forstrekker seg» i øvelsen det er å se og ivareta alle enkeltindividene som til sammen utgjør en hel klasse. Å lære bort kunnskap såvel som dannelse. Løsningene som trekkes frem fra politisk hold, og særlig nå i valgkampen, er mange. Det kommer løfter om kompetanseheving, og det litt ulne begrepet «kvalitetsløft». Begge deler forekommer meg som litt utfordrende om man ikke er nok folk på jobb.
I en fersk undersøkelse av skoleforsker Thomas Nordahl kommer det frem at spesielt unge gutter blir raskere skolelei. Nordal mener dette skyldes at skolen ikke er tilpasset de minste guttene, og mer enn antyder at lengre skoledager og stillesittende aktiviteter er medvirkende.
For foreldre så vel som småskolelærere kommer vel ikke dette som lyn fra klar himmel. Overgangen fra barnehagen til skolen er stor. Mens barnehagene nærmest overgår hverandre i å tilby mest mulig fysisk aktivitet, naturopplevelser, friluftsliv og lek, skal man store deler av skoledagen helst sitte bom stille og ta imot kunnskap.
Nå har regjeringen satt ned en ekspertgruppe for å utrede hvorfor gutter ikke trives på skolen. Utfordringene er ikke helt nye. Det er vel ikke grunn til å tro at svaret på den blir helt oppsiktsvekkende heller. Det som blir spennende er å se hvordan denne utredningen følges opp i etterkant. Forhåpentligvis følger både penger og ressurser hvis det er nødvendig, og ikke minst et kort tidsperspektiv. De det gjelder er nemlig ikke små så lenge.