Det er lett å være enig med Kerstin Bull om alle de samfunnsmessige fordelene som ligger i et bibliotek.
Selv om et nybygg langt på vei vil inneholde de samme funksjonene som tidligere, er det likevel all grunn til å tro at et nytt og velfungerende bibliotek (og da gjerne i kombinasjon med kulturhus) vil medføre en kraftig økning i antall besøkende. Det ble i alle tilfelle resultatet da en i Gamle Karleby (GK) i Finland for noen år siden åpnet et nytt bibliotek i luksusklassen. (Omstendigheter gjør at jeg kjenner GK ganske godt.)
Det som spesielt kjennetegner GK i dag, er at det er en by med usedvanlig flotte offentlig anlegg. Og en må jo kunne undres over hvordan det kunne gå til, i en by som på slutten av -60 tallet enklest kan beskrives som lutfattig, langt fattigere enn for eksempel Levanger.
Og svaret gir seg egentlig selv: Ut i fra sitt utgangspunkt, så har man i GK hele tiden vært meget bevist på at alle kommunale vedtak tar utgangspunkt i hva som er økonomisk fordelaktig over tid, og følgelig er det synergier som avgjør plasseringen av det meste.
I sterk motsetning til Levanger, ville en der aldri ha funnet på å vente i 20 år med å rydde i en foreldet skolestruktur etter at en grundig utredning påviste at tiltak her ville medføre store besparelser.
Ordfører Svarva skal ha stor ære for at Levanger nå endelig høster fordelene av en tidsmessig skolestruktur, men her bør en ha i mente at det også er Arbeiderpartiet, ut i fra sin posisjon, som må bære hovedansvaret for at det tok så meningsløst lang tid å få dette på plass.
For å sette dette litt i perspektiv, kan en jo reflektere litt over hvilke kostnader det her er snakk om: Et enkelt overslag frembringer et beløp som tilsvarer prisen for nybygde KIMEN på Stjørdal!
Som en ser har vedtaksvegring sin pris, og for Levanger er en del av prisen at vi ikke har noe kulturhus.
Og det er vel ingen grunn til å tro at vi vil få det i overskuelig framtid heller?
Den ene forutsetningen er i så fall at en klarer å enes om et konsept som kan ha fremtiden foran seg, og der er vi slettes ikke i dag. Den foreslåtte løsningen om en 3-deling kan enklest beskrives som en driftsmessig katastrofe.
Og skulle noen være i tvil om dette, bør en få med seg at driften av Festiviteten i dag forutsetter ca 2 mill i årlig driftstilskudd. (Skjønner godt at ordføreren er betenkt.)
Den åpenbare plasseringen av et framtidig kulturhus med alle funksjoner er bibliotektomta, men her har en som kjent startet med å vedta alt som «ikke går an». «Tomta er ikke stor nok». (Kai Lennert Johansen.)
Jeg vil for min del vil hevde det stikk motsatte: Tomta er stor nok, under forutsetning av at en er villig til å utnytte de mulighetene som foreligger!
Sigvard K. Gilstad