...på tur til en jevnaldrende tidligere nabo, samt barne- og ungdomsvenn, som nå er beboer på Levanger bo- og aktvitetssenter.
Ved ankomsten til senteret starta jobben med å finne parkeringsplass innenfor vår sterkt begrensa ganglengde. Kjørte rundt og forurensa med diesel i området mellom torget og kirkegården, Kirkegata og Jernbanegata bort imot 30 min på søk etter plass, men uten resultat.
Ved enden av Jernbanegata (like ved kirkegården) var det godt mulig å plassere bilen, og vi fant ikke noe skilt for parkering forbudt. For å være sikker på at større kjøretøy som brannbiler, renovasjonsbiler, lastebiler og ev. busser skulle kunne passere med god margin, var vi dumme nok til å kjøre høyre hjul foran og bak opp på kantsteinen og noen centimeter inn på plenen.
Dette siste var kanskje selve feilen, selv om hensikten vår var den beste.
Kommet tilbake fra bo- og aktivitetssenteret etter to til tre timer finner vi «lappen» med krav om kr. 900.- takk!
Refleksjoner: På grunn av mangel på parkeringsplasser fant vi vår «løsning» høyst akseptabel. Ingen ulempe for noen, ingen skade på plen eller annet og god plass til passering for alle tenkelige kjøretøy. Men kommunens mangel på p-plasser, vår fortvilte situasjon og vår «dumme» vurdering kosta altså oss nesten tusenlappen. Beløpet ble betalt over nettbank umiddelbart etter heimkomsten.
Neste gang vet vi at vi har fire valg:
– Valg som det vi nå gjorde
– Finne parkering utafor vår gangavstand, ringe derfra etter drosje for transport til bo-senteret og senere tilbake
– Drosje til jernbanestasjonen på Steinkjer, tog til Levanger og drosje til bo-senteret – og lik retur.
– Kjøre heim uten å få besøke barne- og ungdomsvennen fra åra før og under krigen.
Slik er Levanger kommune. Slik er livet!
To gamle utgått på dato