Jeg har prøvd å følge med i ulike aviser, på TV, på ulike nettaviser og sosiale medier under valgkampen, under selve valget og noen dager etterpå. Jeg skal ikke prøve å forklare hvorfor noen gjorde det godt og noen dårlig, det er sikkert mange grunner til det. Noen hevder at det har vært en «skitten» valgkamp, noe det går an å være enig i. Jeg undres veldig over medias rolle og vinkling? Folk er i hvert fall ikke blitt opplyst, og det bør være en viktig rolle for media? (det finnes noen få hederlige unntak). Noen var så lure at de forhåndsstemte i god tid, og derfor kunne overse alle sendingene og diskusjonene om meningsmålinger osv.

Det har vært en veldig sterk fokusering på personer, og nesten ikke noe på saker. Jonas Gahr Støres privatøkonomi har null interesse for oss «vanlige». Sakene han fronter derimot, kan vi mene mye om, og være uenige / enige i. De fleste av innbyggerne mener faktisk at sakene er det viktigste. Har for øvrig ikke sett noe om privatøkonomien til sentrale høyrepolitikere?

Dersom en ser valg over en lengre tidsepoke har alle partier gjort gode og dårlige valg. Denne gangen var det spesielt Arbeiderpartiet som gjorde det dårlig. Da starter media umiddelbart jakten på syndebukker. VG har utpekt Trond Giske som syndebukk. Alle i partiet som har blitt spurt har svart at de har full tillit til leder Støre og ledelsen for øvrig, og det er overhodet ikke noe tema å diskutere. Men, journalistene gir seg ikke, spørsmålet gjentas og gjentas, hvorfor? Journalister refererer noen ganger til «sikre kilder» når de ønsker at noen bør gå. En kan lure på hvem de «sikre kildene» er?

Noen mener at mediene – i hvert fall noen av dem – ønsker å styre hvem som skal sitte i regjering, og hvem som skal lede de ulike partiene. Det er kanskje å gå litt for langt å påstå det, men en kan undres? Det finnes også eksempler på personforfølgelse. Vi har tidligere sett hva det kan føre til.

Så stilles det spørsmål til valgordningen, spesielt sperregrensen og utjevningsmandater. Et eksempel: MDG fikk 94000 stemmer og en representant på stortinget. Venstre fikk 127000 stemmer og 8 representanter. En kan si at forskjellen på 33000 stemmer «utgjorde» sju representanter. Det er ikke overraskende at MDG synes dette er urettferdig.

Trønder-Avisa mener Venstre er valgets vinner. Et parti som fikk 4,4 prosent på landsplan og 2,2 prosent i Nord-Trøndelag – tilbake 1,9 prosent? De mener at Venstre, dersom de blir medlemmer i regjeringen, nærmest kan diktere hvilke statsråder fra H og FRP som skal være med? Venstre bør vel heller sende en takk til Høyrevelgere i Asker og Bærum som stemte taktisk.

Nå er det satt ned et utvalg som skal se på hele valgordningen, det er på høy tid. Det vil nok bli diskusjoner både om sperregrensen og utjevningsmandater. «Millimeter-rettferdighet» er vanskelig å få til, men vi bør ha et system som folk flest opplever som rettferdig, og som gjør at partiene får representanter i forhold til det stemmetall de får. Så må det selvsagt være slik at alle deler av landet blir representert. Det blir spennende å følge med framover.

Hans Heieraas