Den som tror at staten er den rike, mens norske kommuner er noen fattigslige virksomheter, bør se på det som nå skjer i de største nordtrønderske kommunene. Den ene overbyr over den andre i hvem som bygger det største huset til statlige virksomheter. Levanger kommune har brukt over 100 millioner kroner på et nytt sykehusbygg. Namsos er i gang med tilsvarende investeringer på opp mot 200 millioner kroner ved byens sykehus. Steinkjer overgår alle med kommunale investeringer på 300 millioner kroner for å huse og sikre Nord Universitets tilstedeværelse i kommunen. (Verdal har så langt nøyd seg med bygging av et teaterhus for fylkeskommunen.)

Heller leie enn eie. Hvorfor brukes kommunens penger til å bygge «statlige» bygg? Vi skulle tro at staten var i stand til å gjøre dette i egen regi. Jeg ser to vesentlige grunner til at det har blitt sånn. Det første, og trolig viktigste for kommunen, er at dette er investeringer som bidrar til å styrke statens tilstedeværelse i lokalsamfunnet. Den andre grunnen er at staten selv er blitt så knipen med å gi sine virksomheter anledning til å investere. At det er bedre å leie (i kommunale bygg) enn å eie selv, er tydeligvis mantraet innenfor statsadministrasjonen.

Hver for seg kan den enkelte avtale som er inngått forsvares. Kombinasjonsbygg med helikopterlandingsplass på taket ble framstilt som bortimot avgjørende for sykehusets framtid i Levanger. «Sykehuset er veldig viktig for både Namsos og resten av Namdalen, så vi er villige til å bidra for å få til et mer moderne sykehus», sa ordfører Arnhild Holstad ifølge NRK. Trønder-Avisa beskrev det som «hallelujastemning» da Nord Universitet satte sin signatur på avtalen med det kommunale eiendomsselskapet, som bygger ny campus til 300 millioner.

Prinsipielt riktig? Hver for seg er dette viktige bidrag. De sees på som en garanti for at de store statlige virksomhetene forblir i lokalsamfunnet. Da er det vanskelig å være imot. Jeg tror svaret blir annerledes på et generelt spørsmål om det er prinsipielt riktig at kommunene skal gjennomføre statlige investeringer på denne måten? Dette er ikke uproblematisk, enten vi ser det fra statlig eller fra (nabo)kommunens hold. Jeg blir ikke overrasket om vi ganske snart vil oppleve en skyggeside av denne praksisen.