Tigging er tillatt i Norge fordi at det har gått politikk i spørsmålet
Stortinget lar hver enkelt kommune ta avgjørelsen. Det ser ut til at vi i all fremtid må se på bedende blikk så snart vi nærmer oss matbutikker eller vinmonopolet. De stakkars kronene vi har skulle selvfølgelig havnet i lommene til folk fra andre kulturer som ser på tigging som sitt levebrød.
Forbudet mot tigging i Norge ble opphevet i 2005 og vi kan se utfallet. Som en politiker sa: «Norge kan ikke være Europas sosialkontor». Som det nå ser ut er vi på god vei, men det blir nok verre. Har vi for mye penger er det nok kanaler å bruke pengene på, tiggerbrevene rasler inn i postkassen så å si hver dag og vi håper at pengene kommer frem til riktig adresse.
Opphevelsen av forbudet mot betleri og tigging kunne ikke ha kommet mer beleielig for romfolket, som har overtatt mesteparten av kriminaliteten i flere land. Det har oppstått en fellesbenevnelse for fattige rumenere og sigøynere som for enkelhets skyld kalles romfolk, men det er ikke helt riktig. Fattigdom får folk til å reise til andre land for å tigge og da ligger det nære til med kriminalitet også.
I lille Levanger har vi ikke merket så mye til aggressiv tigging enda, men det er bare foreløpig. Vi har opplevd tigging i norske storbyer og i utlandet, som virker truende og skremmende på folk. Dersom politikerne i Levanger ikke tar grep med en gang har vi det her også, før vi vet ordet av det. Vi må bare beundre folk som står på med innsamlinger av penger til gode formål, men å tro at tigging i Norge kan redde verden er å dra streken for langt.
Ole Kristian Salater