Visst bekkelukkinga dere beskriver betyr at bekken er lagt i rør over et lengre område, må bekken åpnes ved at røret fjernes og bekken gjenskapes på nytt. Til det trengs det tungt utstyr som gravemaskin.

Er det snakk om rør under veg, en såkalt kulvert, som har et for høyt høgdesprang opp til kulverten, kan dette ordnes ved at det bygges en terskel nedstrøms kulverten, det vil da dannes en kulp/dam der vannspeilet når opp eller inn i kulverten. Fisken vil da svømme gjennom røret og opp til egnede gyteområder i Brokskitbekken.

Dette er gjort i Inderøy der eg bur med godt resultat. I Granaelva som har sitt utløp i tettstedet Straumen er det bygd to slike terskler, sjøørreten har no tilgang til fine gyteområder oppstrøms kulvertene. Det er også anlagt flere kulper i området. Dette gjør det mulig å overleve for yngelen i tørkeperioder og ved igjenfrysing om vinteren.

Prosjektet var gjennomført av NVE og kommunen og NVE finansierte dette. Også er elva forbygd, noe som hindrer erosjon, slik at ikke masser glir ut og tilslammer elven/bekkebunnen.

I en annen gytebekk, Langenelva, er det bygd/anlagt en kulp ved en kulvert som ligger under fylkesvegen like ved sjøen. Statens vegvesen som har laget/bygd kulverten, finansierte prosjektet, NVE utførte arbeidet.

Granaelva som ligger bak/ved siden av Sakshaug barneskole, skoleklasser har deltatt i arbeid med utsetting av gytemoden ørret i nordområdene til skolen.

Undersøkelser utført av undertegnede og Anton Rikstad som er fiskeforvalter viste at gyting ga resultater. Vi fant mye yngel, nyklekket yngel, også har eg funnet gytegoper og gytevandrende sjøørret.

Innlandsørret utsatt i bekker, også yngel som har oppholdt seg i bekker, kan gå ut i sjøen og forvandles til sjøørret. Dette kan skje etter at den har oppholdt seg i bekken i to-tre år.

Bokskitbekken. Hva kan dere elever og læreren deres gjøre:

1 Ta vannprøver, en analyse vil vise innholdet av bla. fosfor, nitrogen og tarmbakterier. PH-nivået kan måles ved å bruke en papirbit med skala på som holdes ned i vannet.

2 Undersøke hvilke bunndyr som finnes i bekkebunnen. Spark opp elvegrusen slik at grusen havner i håven, tøm innholdet i et plastkar/bøtte og se/studer innholdet. Vanlig forekomst av bunndyr er: Steinfluenymfer, døgnfluenymfer, øyenstikkernymfer, biller, teger, vårfluelarver, store og små krepsdyr, mygglarver, knott, stankelbeinlarver, mark, igler, midd, snegl og muslinger med mer.

Hvordan er det med kantskog langs bekken? Kantskogen er viktig for den filtrerer avrenning frå landbruksområder der det brukes gjødsel. Kantskogen gir også ly og gjemmeplasser for yngelen, og så mat når larver med mer drysser ned i bekken.

3 Det er viktig at det pløyes på tvers av fallretningen mot bekken.

4 Informasjon til de som har landbruksareal nært bekker og lever.

5 Bygg voller mot bekken der utskylling av gjødsel er en risiko ved kraftige regnskyll.

6 Dere i sjetteklassen kan ta opp disse punktene med miljøvernelederen i kommunen: Utsetting av gytemoden sjøørret. Innlandsørret: Det er mulig å fysisk frakte gytemoden sjøørret innfanget med el. fiskeapparat i nedre del av bekken og opp til egnede gyteområder, gjerne i nærområdet til skolen dere. Fungerer gyting og yngel klekkes vil den instinktivt søke mot sjøen etter to-tre år. Går den ikke gjennom bekkelukkinga må eller kan man fysisk frakte den forbi hinderet til nedre deler av bekken. Det kan også utsettes gytemoden ørret visst gytemoden sjøørret ikke fins.

En god idé er hvis vannkvaliteten bedres gjennom tiltak legges ut gytegrus nedenfor hinderet, og dere hjelper ti som eg leser i avisa 16. september. Hvor får dere tak i utstyr til vannprøvetaking og hvordan dere går frem og hvem som foretar analysen av prøvende kan dere kontakte han Anton ved miljøvernavdelingen på Steinkjer om. Inviter Anton Rikstad og kanskje også Torger Wisth hos NVE.

Det kan også økes om støtte til bekkeprosjektet ulike steder. For eksempel kommunen, fylkeskommunen og flere steder. Det kan foretas en befaring langs bekken, Anton Rikstad, NVE, miljøvernleder i kommunen og selvsagt dere i sjetteklasse og læreren deres.

Undertegnede tok seg en tur sist søndag og fant stedet der dere har ryddet i bekken. Stå på med prosjektet og lykke til. Ser at Mathias er elev i klassen deres, han kan fortelle klassen hvem eg er hvis han vil.

Dette er et åpent brev til dere i sjetteklasse ved Stiklestad skole, fordi at på denne måten kan andre skoleklasser ved andre skoler inspireres til denne interessen/arbeidet. Adoptere en bekk er kult og nyttig. Dere unge i dag arver bekken og fisken.

Trond Gullberg